Alangium er en planteslekt som i APG IV-systemet regnes til kornellfamilien. Den ble tidligere ofte regnet til en egen familie, Alangiaceae.
Artene er løvfellende eller eviggrønne trær, busker eller lianer. Bladene er hele med buete nerver og sitter spredt. Blomstene er tvekjønnede og sitter i sidestilte kvaster. Det er 4–10 begerblad og like mange kronblad. Frukten er en steinfrukt med ett eller to frø.
De fleste artene vokser i tropiske og subtropiske deler av Øst- og Sørøst-Asia. Fem arter finnes utenom dette området. Alangium platanifolium har en utbredelse som strekker seg fra Øst-Asia inn i Russlands fjerne østen. Alangium chinense (i vid betydning) er utbredt fra Sørøst-Asia til Afrika. Alangium salviifolium har den største utbredelsen, fra Afrika til Australia, Fiji og Ny-Caledonia. Alangium villosum forekommer fra Sørøst-Asia til Australia og de vestlige stillehavsøyene. Alangium grisolleoides er endemisk for Madagaskar.
I tertiær hadde slekta en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og pollen og fruktrester er funnet i Europa og Nord-Amerika. I Mellom-Europa døde Alangium ut i tidlig pliocen, men i Georgia overlevde slekta til calabrium i pleistocen.
Alangium er en planteslekt som i APG IV-systemet regnes til kornellfamilien. Den ble tidligere ofte regnet til en egen familie, Alangiaceae.
Artene er løvfellende eller eviggrønne trær, busker eller lianer. Bladene er hele med buete nerver og sitter spredt. Blomstene er tvekjønnede og sitter i sidestilte kvaster. Det er 4–10 begerblad og like mange kronblad. Frukten er en steinfrukt med ett eller to frø.
De fleste artene vokser i tropiske og subtropiske deler av Øst- og Sørøst-Asia. Fem arter finnes utenom dette området. Alangium platanifolium har en utbredelse som strekker seg fra Øst-Asia inn i Russlands fjerne østen. Alangium chinense (i vid betydning) er utbredt fra Sørøst-Asia til Afrika. Alangium salviifolium har den største utbredelsen, fra Afrika til Australia, Fiji og Ny-Caledonia. Alangium villosum forekommer fra Sørøst-Asia til Australia og de vestlige stillehavsøyene. Alangium grisolleoides er endemisk for Madagaskar.
I tertiær hadde slekta en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og pollen og fruktrester er funnet i Europa og Nord-Amerika. I Mellom-Europa døde Alangium ut i tidlig pliocen, men i Georgia overlevde slekta til calabrium i pleistocen.
