Bregneplantar (Monilophyta)[1] er ei gruppe av karsporeplantar. Ho er rekna som ein underdivisjon under karplantane (Tracheophyta). Gruppa inneheld følgjande klassar og sjølvstendige ordenar:
Desse karplantene har ei noko usikker plassering under karplantane, men ein plasserer dei ofte saman som «bregneplanter». Dei har store, ofte trekanta blad. Mange av bregnene har innrulla blader fram til dei veks fullt ut. Dei formerer seg ved hjelp av sporar som vanlegvis blir til på undersida av blada.
I eldre systematikk utgjorde bregneplantene ein gruppe med det vitskaplege namnet «Filicatopsida» (eller «Filicatae»). Etterkvart har det vist seg at tre bregnegrupper, Psilotales, ormetungebregner og Marattiales, ikkje er i nær slekt med resten av bregnene. Ormetungebregner (Ophioglossales) verker vera nærast i slekt med Psilotales, medan Marattiales verker vera nærast i slekt med sneller (Equisetales).
Bregneplantar i denne tydinga er altså ei parafyletisk gruppe, men om ein også tek med snelleplantane (Equisetopsida) blir gruppa fullstendig. Resten av dei egentlege bregnene, dvs. med unntak av Marattiaceae og ormetungebregner, er derimot ei monofyletisk gruppe ofte kalla bregnar (Polypodiopsida), eller eigentlege bregnar (Leptosporangiatae), og utgjer dessutan hovudvekta av alle bregneplantar.
Bregneplantane er (med unntak av ormetungegruppa) kjenneteikna av sporehus med veggar som berre er eitt cellelag tjukt. Bregnar veks i alle klimasoner, men er representert med flest artar i tropane. I Noreg finst det 42 viltveksande artar av eigentlege bregnar, 7 artar i ormetungefamilien og 8 artar sneller.
Moderne studiar (Smith et Al, 2006) anerkjenner 4 klassar (Psilotopsida; Equisetopsida; Marattiopsida; Polypodiopsida), 11 ordenar og 37 familiar av bregneplantar.
Inndelinga er delvis klarlagd ved hjelp av fylogenetiske analysar og er gjengitt i hierarkisk skrivemåte], slik:
Bregneplantar: (Monilophytes)
Bregneplantar (Monilophyta) er ei gruppe av karsporeplantar. Ho er rekna som ein underdivisjon under karplantane (Tracheophyta). Gruppa inneheld følgjande klassar og sjølvstendige ordenar:
Klasse Marattiopsida Klasse Psilotopsida Orden Psilotales Orden Ormetunger (Ophioglossales) Klasse Snelleplanter (Equisetopsida) Klasse Bregner eller eigentlege bregner (Polypodiopsida)Desse karplantene har ei noko usikker plassering under karplantane, men ein plasserer dei ofte saman som «bregneplanter». Dei har store, ofte trekanta blad. Mange av bregnene har innrulla blader fram til dei veks fullt ut. Dei formerer seg ved hjelp av sporar som vanlegvis blir til på undersida av blada.
I eldre systematikk utgjorde bregneplantene ein gruppe med det vitskaplege namnet «Filicatopsida» (eller «Filicatae»). Etterkvart har det vist seg at tre bregnegrupper, Psilotales, ormetungebregner og Marattiales, ikkje er i nær slekt med resten av bregnene. Ormetungebregner (Ophioglossales) verker vera nærast i slekt med Psilotales, medan Marattiales verker vera nærast i slekt med sneller (Equisetales).
Bregneplantar i denne tydinga er altså ei parafyletisk gruppe, men om ein også tek med snelleplantane (Equisetopsida) blir gruppa fullstendig. Resten av dei egentlege bregnene, dvs. med unntak av Marattiaceae og ormetungebregner, er derimot ei monofyletisk gruppe ofte kalla bregnar (Polypodiopsida), eller eigentlege bregnar (Leptosporangiatae), og utgjer dessutan hovudvekta av alle bregneplantar.
Bregneplantane er (med unntak av ormetungegruppa) kjenneteikna av sporehus med veggar som berre er eitt cellelag tjukt. Bregnar veks i alle klimasoner, men er representert med flest artar i tropane. I Noreg finst det 42 viltveksande artar av eigentlege bregnar, 7 artar i ormetungefamilien og 8 artar sneller.
Bregneplanter (latin: Monilophyta)[1] tilhører karsporeplantene og er betegnelsen på en "underdivisjon" under karplantene ’’(Tracheophyta)’’. Gruppen består av følgende klasser og selvstendige ordener:
Disse karplantene har en noe usikker plassering under karplantene, men man plasserer dem ofte sammen som «bregneplanter». De har store, ofte trekantede blader. Mange av bregnene har innrullede blader frem til de vokser fullt ut. De formerer seg ved hjelp av sporer som vanligvis blir til på undersiden av bladene.
I eldre systematikk utgjorde bregneplantene en gruppe med det vitenskapelige navnet «Filicatopsida» (eller «Filicatae»). Det har imidlertid vist seg at tre bregnegrupper, Psilotales, ormetungebregner og Marattiales, ikke er i nær slekt med resten av bregnene. Ormetungebregner (Ophioglossales) virker nærest beslektet med Psilotales, mens Marattiales virker nærest beslektet med sneller (Equisetales).
Bregneplanter i denne forstand er altså en parafyletisk gruppe, men om en også inkluderer snelleplantene (Equisetopsida) blir gruppen fullstendig. Resten av de egentlige bregnene, dvs. med unntak av Marattiaceae og ormetungebregner, er derimot en monofyletisk gruppe ofte kalt bregner (Polypodiopsida), eller egentlige bregner (Leptosporangiatae), og utgjør dessuten hovedvekten av alle bregneplanter.
For en oversikt over bregnenes taksonomi, se: Bregner
Moderne studier (Smith et Al, 2006) anerkjenner 4 klasser (Psilotopsida; Equisetopsida; Marattiopsida; Polypodiopsida), 11 ordener, og 37 familier av bregneplanter.
Bregneplantene er (med unntak av ormetungegruppen) kjennetegnet ved sporehus hvis vegg bare er ett cellelag tykk. Bregner vokser i alle klimasoner, men er representert med flest arter i tropene. I Norge forekommer det viltvoksende 42 arter egentlige bregner, 7 arter i ormetungefamilien og 8 arter sneller.
Inndelingen er delvis klarlagt ved hjelp av fylogenetiske analyser og er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte, følgende:
Bregneplanter: (Monilophytes)
Bregneplanter (latin: Monilophyta) tilhører karsporeplantene og er betegnelsen på en "underdivisjon" under karplantene ’’(Tracheophyta)’’. Gruppen består av følgende klasser og selvstendige ordener:
Klasse Marattiopsida Klasse Psilotopsida Orden Psilotales Orden Ormetunger (Ophioglossales) Klasse Snelleplanter (Equisetopsida) Klasse Bregner eller Egentlige bregner (Polypodiopsida)Disse karplantene har en noe usikker plassering under karplantene, men man plasserer dem ofte sammen som «bregneplanter». De har store, ofte trekantede blader. Mange av bregnene har innrullede blader frem til de vokser fullt ut. De formerer seg ved hjelp av sporer som vanligvis blir til på undersiden av bladene.
I eldre systematikk utgjorde bregneplantene en gruppe med det vitenskapelige navnet «Filicatopsida» (eller «Filicatae»). Det har imidlertid vist seg at tre bregnegrupper, Psilotales, ormetungebregner og Marattiales, ikke er i nær slekt med resten av bregnene. Ormetungebregner (Ophioglossales) virker nærest beslektet med Psilotales, mens Marattiales virker nærest beslektet med sneller (Equisetales).
Bregneplanter i denne forstand er altså en parafyletisk gruppe, men om en også inkluderer snelleplantene (Equisetopsida) blir gruppen fullstendig. Resten av de egentlige bregnene, dvs. med unntak av Marattiaceae og ormetungebregner, er derimot en monofyletisk gruppe ofte kalt bregner (Polypodiopsida), eller egentlige bregner (Leptosporangiatae), og utgjør dessuten hovedvekten av alle bregneplanter.