dcsimg

Havlêrskjelpadde ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Havlêrskjelpadde (Dermochelys coriacea) er ei havskjelpadde som finst i alle verdshav heilt til subpolare strøk, men legg egg på tropiske strender. Dei kan bli over 30 år gamle. Bestanden er minkande på verdsbasis, og skjelpadda er difor rekna som sårbar.[1]

Ho dukkar stundom opp langs norskekysten, men det finst ingen fast bestand her.[2]

 src=
Havlêrskjelpadde

Fotnotar

  1. «The IUCN Red List of Threatened Species», IUCN Red List of Threatened Species, henta 12. august 2019
  2. Artsdatabanken.no

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Havlêrskjelpadde
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Havlêrskjelpadde: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Havlêrskjelpadde (Dermochelys coriacea) er ei havskjelpadde som finst i alle verdshav heilt til subpolare strøk, men legg egg på tropiske strender. Dei kan bli over 30 år gamle. Bestanden er minkande på verdsbasis, og skjelpadda er difor rekna som sårbar.

Ho dukkar stundom opp langs norskekysten, men det finst ingen fast bestand her.

 src= Havlêrskjelpadde
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Havlærskilpadde ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Havlærskilpadden (Dermochelys coriacea) er den største og en av de eldste nålevende skilpaddene. Den veier gjennomsnittlig 700 kg og er 1,7 meter lang. Den største havlærskilpadden som noen gang er funnet, var en hann som veide 916 kg. Den er eneste nålevende arten i familien havlærskilpadder og slekten Dermochelys.

Havlærskilpadden er registrert nokså jevnlig i norske farvann, langs omtrent hele kysten. Den lever hele livet sitt langt ute til havs, men søker til land for å legge egg. Arten legger egg på tropiske og subtropiske havstrender, men foretar næringssøk etter maneter helt opp til våre breddegrader, i det de (fleste antakelig) følger Golfstrømmen fra sørvest. Når den legger egg, foretrekker den tropiske strender som er omgitt av dypt hav like utenfor kysten, og som ikke er omgitt av korallrev.

Arten kan lett kjennes på det svarte, læraktige ryggskjoldet med sju lengdekjøler. Som så mange andre skilpadder kan den sannsynligvis bli svært gammel.

Vern

Havlærskilpadden graver reir på tropiske sandstrender. Mange slike strender blir utbygd og forstyret av turisme og ferdsel, og skilpaddegropene blir plyndret av folk, villhunder og naturlige bytteetere. For å beskytte havlærskilpadden har man satt inn flere tiltak, deriblant innsamling av egg, som så klekkes ut i trygge omgivelser. Når ungene har absorbert plommesekken sin, blir de sluppet ut i havet.

Utseende

  • Lengde: 1,3 - 1,8 m
  • Ynglemåte: Egg
  • Levested: I vann

Eksterne lenker

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Havlærskilpadde: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Havlærskilpadden (Dermochelys coriacea) er den største og en av de eldste nålevende skilpaddene. Den veier gjennomsnittlig 700 kg og er 1,7 meter lang. Den største havlærskilpadden som noen gang er funnet, var en hann som veide 916 kg. Den er eneste nålevende arten i familien havlærskilpadder og slekten Dermochelys.

Havlærskilpadden er registrert nokså jevnlig i norske farvann, langs omtrent hele kysten. Den lever hele livet sitt langt ute til havs, men søker til land for å legge egg. Arten legger egg på tropiske og subtropiske havstrender, men foretar næringssøk etter maneter helt opp til våre breddegrader, i det de (fleste antakelig) følger Golfstrømmen fra sørvest. Når den legger egg, foretrekker den tropiske strender som er omgitt av dypt hav like utenfor kysten, og som ikke er omgitt av korallrev.

Arten kan lett kjennes på det svarte, læraktige ryggskjoldet med sju lengdekjøler. Som så mange andre skilpadder kan den sannsynligvis bli svært gammel.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO