Borreslekta (Arctium) er ei planteslekt i korgplantefamilien. Plantane i slekta store og grove med store, breie blad og raude blomstrar. Korgene er kulerunde, korgdekkblada endar i ein skarp krokspiss. Når fruktene er modne, har korgene lett for å huka seg fast i dyr og menneske som går forbi, og på denne måten blir plantane spreidde.[1]
Slekt omfattar 5 artar. 4 av dei er funne i Noreg. Dei er særs nærstående og dannar ofte hybridar med kvarandre. Vanlegast er småborre, andre artar er storborre, skuggeborre og ullborre.[1]
Røttne av borre har før spelt ei stor rolle i folkemedisinen som middel mot ulike typar sjukdommar, særleg skulle dei hjelpa godt mot håravfall.[1]
Borre har mange norsk dialektnamn, som klengja og kåteblom (Telemark), kleikj (Innherred), klunge (Vest-Agder), luseblad (Sunnmøre og Nordfjord) og lungegras (Vest-Agder).[1]
Borreslekta (Arctium) er ei planteslekt i korgplantefamilien. Plantane i slekta store og grove med store, breie blad og raude blomstrar. Korgene er kulerunde, korgdekkblada endar i ein skarp krokspiss. Når fruktene er modne, har korgene lett for å huka seg fast i dyr og menneske som går forbi, og på denne måten blir plantane spreidde.
Slekt omfattar 5 artar. 4 av dei er funne i Noreg. Dei er særs nærstående og dannar ofte hybridar med kvarandre. Vanlegast er småborre, andre artar er storborre, skuggeborre og ullborre.
Røttne av borre har før spelt ei stor rolle i folkemedisinen som middel mot ulike typar sjukdommar, særleg skulle dei hjelpa godt mot håravfall.
Borre har mange norsk dialektnamn, som klengja og kåteblom (Telemark), kleikj (Innherred), klunge (Vest-Agder), luseblad (Sunnmøre og Nordfjord) og lungegras (Vest-Agder).
