Flekkmøll (Incurvariidae) er en artsfattig familie av sommerfugler som gjerne er mørke på farge med hvite flekker eller tverrbånd. Slik familien i dag blir definert omfatter den ca. 100 kjente arter på verdensbasis. Tidligere ble gruppene svepemøll (Adelidae) og knoppmøll (Prodoxidae) også regnet til flekkmøllene.
Små (vingespenn 7 – 21 mm hos de nordiske artene) sommerfugler, som oftest med mørk grålig grunnfarge. Hodet er ofte påfallende gult på grunn av tett, gull-gul hårkledning. Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er middels lange, kamformede hos hannene og trådformede hos hunnene. Forvingene er nokså smale, mørke, med kommaaktige hvite flekker med for- og bakkanten eller med hvite tverrbånd. Bakvingene er grålige, nokså brede med middels lange hårfrynser. Hunnene har et spisst eggleggingsrør som de bruker til å bore eggene inn i blader.
Hunnene legger egg på ulike slags løvtrær og busker, av og til også på urter. Det første larvestadiet lever som minerere inne i bladene og lager en såkalt flekkmine, dvs. et mer eller mindre rundt område der innmaten i bladet er spist opp. Så gnager larven seg løs fra bladet og etterlater et rundt hull der minen har vært. Den lager seg en sekk av silke og plantemateriale og slipper seg ned på bakken, der den lever resten av larvetiden krypende rundt kledt i denne sekken, spisende visne plantedeler og ulike lave planter. De voksne hannene svermer om dagen. Den vanligste arten i Norge er trolig Incurvaria oehlmanniella, som lever på blåbær.
Flekkmøll (Incurvariidae) er en artsfattig familie av sommerfugler som gjerne er mørke på farge med hvite flekker eller tverrbånd. Slik familien i dag blir definert omfatter den ca. 100 kjente arter på verdensbasis. Tidligere ble gruppene svepemøll (Adelidae) og knoppmøll (Prodoxidae) også regnet til flekkmøllene.
