Sphegina is a genus of small, slender hoverflies.[8][9][10][11] They are widespread throughout Eurasia and North America.[12] In flight they seem to have long hind legs which they often carry hanging down, making them resemble sphecid or ichneumonid wasps. Adult Sphegina are usually found in damp and shady habitats close to water in forested areas, and several species can often be found together. They often feed on white and yellow flowers of Apiaceae, Ranunculaceae, Asteraceae, and Rosaceae like Crataegus, Sorbus, and Sorbaria. Larvae nest in the sap of living and dead trees or in decaying cambium under tree bark lying in water or other damp conditions. The larvae of some species have been discovered in the tunnels of other xylophagous insects.[13]
Sphegina generally have a face strongly concave and bare in both sexes, antennal basoflagellomere oval with a long dorsal and pilose arista; eyes bare and dichoptic in both sexes; postpronotum pilose; metasternum and katepisternum non-pilose; ventral scutellar fringe absent; alula narrow or absent; postmetacoxal bridge complete and broad; metaleg much longer than pro- and mesoleg and with incrassate femur; abdomen petiolate. Sphegina are similar to the species of their sister group Neoascia but are distinguished by the following characters: face oblique, nearly straight, laterally pilose; katepisternum usually pilose; basoflagellomere usually elongate, longer than wide; arista bare and about as long as basoflagellomere. The small-sized species of Sphegina can be very similar to Neoascia in habitus and they may be especially difficult to distinguish in the wild.[13]
Sphegina has two subgenera Asiosphegina and Sphegina.
Subgenus: Sphegina Meigen, 1822[1]
Subgenus: Asiosphegina Stackelberg, 1974[2]
Sphegina is a genus of small, slender hoverflies. They are widespread throughout Eurasia and North America. In flight they seem to have long hind legs which they often carry hanging down, making them resemble sphecid or ichneumonid wasps. Adult Sphegina are usually found in damp and shady habitats close to water in forested areas, and several species can often be found together. They often feed on white and yellow flowers of Apiaceae, Ranunculaceae, Asteraceae, and Rosaceae like Crataegus, Sorbus, and Sorbaria. Larvae nest in the sap of living and dead trees or in decaying cambium under tree bark lying in water or other damp conditions. The larvae of some species have been discovered in the tunnels of other xylophagous insects.
Sphegina generally have a face strongly concave and bare in both sexes, antennal basoflagellomere oval with a long dorsal and pilose arista; eyes bare and dichoptic in both sexes; postpronotum pilose; metasternum and katepisternum non-pilose; ventral scutellar fringe absent; alula narrow or absent; postmetacoxal bridge complete and broad; metaleg much longer than pro- and mesoleg and with incrassate femur; abdomen petiolate. Sphegina are similar to the species of their sister group Neoascia but are distinguished by the following characters: face oblique, nearly straight, laterally pilose; katepisternum usually pilose; basoflagellomere usually elongate, longer than wide; arista bare and about as long as basoflagellomere. The small-sized species of Sphegina can be very similar to Neoascia in habitus and they may be especially difficult to distinguish in the wild.
Sphegina has two subgenera Asiosphegina and Sphegina.
Midjeblomsterfluer (slekten Sphegina) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter minst 90 kjente arter, fem av dem forekommer i Norge. De er små, svarte, slanke blomsterfluer med kraftige bakbein.
Små (5-8 mm), blankt svarte blomsterfluer, kroppen ganske slank. Hodet er forholdsvis lite, fasettøynene er nakne og bredt skilte hos begge kjønn. Antennene er ganske små, mørke, det tredje leddets form er ulik mellom ulike arter. Ansiktet er litt innhult, munnkanten noe framskutt. Thorax er forholdsvis liten og avrundet, litt matt svart. Beina er gule og svarte. For- og mellombeina er slanke. På bakbeina er lårene fortykkede, svarte, med korte, stive børster på undersiden, dette er mer utpreget enn hos slekten Neoascia, som de ligner. Leggen er sterkt krummet slik at den kan foldes tett inntil låret. Bakkroppen er kølleformet, de fremste leddene danner en smal stilk, svart og rødlig. Hannens bakkropp er ganske slank, hunnens nærmest pæreformet bak stilken. På farge er bakkroppen vanligvis svart og rødlig, på sidene har den lange, lyse hår. Vingene er smale, lett røykfargede med brunt vingemerke. Arten Sphegina sibirica utmerker seg ved å være svært variabel i fargen, ofte er hele dyret bortsett fra hodet gult, andre ganger kan den være hovedsakelig svart som de andre artene.
Midjeblomsterfluene treffes helst i og ved fuktige skoger, der de gjerne besøker blomster, særlig skjermplanter. Larvene utvikler seg i sevjeutfloder, eller under barken på døde trær eller stammer der det er gjærende sevje. De voksne fluene er å finne mellom juni og august.
Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika, dessuten i Sørøst-Asia.
Midjeblomsterfluer (slekten Sphegina) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter minst 90 kjente arter, fem av dem forekommer i Norge. De er små, svarte, slanke blomsterfluer med kraftige bakbein.
Midjeblomflugor (Sphegina) är ett släkte i familjen blomflugor.
Midjeblomflugorna har som det svenska namnet antyder en mycket smal midja och en droppformad avslutning på bakkroppen. Det gör att de är mycket lika parasitsteklar, särskilt från släktet Terebrantes. Kroppen är i stort sett hårlös. Vingarna är klara eller svagt tonade. Arterna i släktet är svåra att artbestämma eftersom färgen varierar mycket inom samma art. Ofta måste genitalierna studeras för att kunna göra en säker artbestämning.
Midjeblomflugorna lever i fuktiga löv och barrskogar. Larverna lever på trädens sav och man kan hitta dem i savansamlingar under barken på både levande och döda furmultnande träd, både på lövträd och barrträd.
Det finns mer än 90 arter av midjeblomflugor i världen. Antalet kända arter har ökat mycket under de senaste decennierna. Släktet finns företrädesvis i palearktiska områden med cirka 50 kända arter. I Nordamerika finns cirka 20 arter och i den orientaliska regionen 13 arter. I Norden är sex arter kända varav alla utom en finns i Sverige.
Nedan följer ett urval med arter i släktet.[1]
Sphegina betyder getinglik efter grekiskans 'sphex'. Sphex är också ett släkte grävsteklar
Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Tvåvingar: Blomflugor: Eristalinae & Microdontinae. Diptera: Syrphidae: Eristalinae & Microdontinae. 2009. Artdatabanken, SLU, Uppsala, ISBN 978-91-88506-70-2
Midjeblomflugor (Sphegina) är ett släkte i familjen blomflugor.
Sphegina là một chi ruồi trong họ Syrphidae.[1]