Aulacidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en forholdsvis artsfattig familie med rundt 200 kjente arter. De forekommer i alle verdensdeler, men mangler på New Zealand og Madagaskar. Én art er registrert i Norge, det er sannsynlig at vi har en til.
Middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. De hører til gruppen Evanioidea som kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede, og består av 13 ledd hos hannene, 14 hos hunnene. De er festet langt nede på hodet, nær underkanten av fasettøynene. Det innerste leddet er tykt og ovalt. Hodet er rundt med forholdsvis små, runde fasettøyne. Brystet er kraftig skulpturert og litt glinsende. Vingene er velutviklede, glassklare, med tydelig vingemerke (pterostigma) i forvingen og tre eller fire tverr-årer rundt midten av forvingen, dette skiller dem fra de andre gruppene i Evanioidea. Bakkroppen (gaster) er slank, mer eller mindre kølleformet, festet nær overkanten av propodeum.
De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Aulacidenes larver lever trolig alle på treborende larver av vepser eller biller. Kjente vertsarter er i familiene løvtrevepser (Xiphydriidae), trebukker (Cerambycidae) og praktbiller (Buprestidae).
Flere fossile arter blir plassert i denne familien, de synes imidlertid ikke å være nært beslektet med de nålevende artene.
Aulacidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en forholdsvis artsfattig familie med rundt 200 kjente arter. De forekommer i alle verdensdeler, men mangler på New Zealand og Madagaskar. Én art er registrert i Norge, det er sannsynlig at vi har en til.
