Sibirkornell (Cornus alba eller Swida alba) er en løvfellende busk i kornellfamilien. Denne arten er tradisjonelt blitt kalt kvitkornell på norsk, og navnet «sibirkornell» ble tidligere bare brukt om kultivaren 'Sibirica'.
Den blir opptil tre meter høy med opprette greiner og danner ofte tette bestander. Greinene er ikke rotslående som hos slektningen alaskakornell. Unge kvister er som regel røde. Bladene er motsatte, elliptiske, hårete, med avrundet basis og har fem–sju par buete sidenerver. Blomstene sitter i halvskjermlignende kvaster; de er 6–8 mm store og har fire gulhvite kronblad. Blomstringstiden er i juni–juli. Frukten er nesten kulerund, 8 mm stor og hvit.[1][2]
Sibirkornell vokser i løv- og barskog og i kratt langs elvebredder. Den er utbredt øst i europeisk Russland og i Sibir, Mongolia, Korea og Nord-Kina.[2] Denne hardføre planten er en av de vanligste hagebuskene i Norge. Villformen dyrkes ikke, men det finnes en rekke kultivarer, som 'Sibirica' med sterkt røde greiner, 'Elegantissima' med hvite bladkanter og 'Kesselringii' med mørke greiner.[3][4] Arten antas å ha et visst potensial for å kunne fortrenge naturlig vegetasjon og er oppført i kategorien høy risiko på Norsk svarteliste.[5]
En kultivar med hvitspraglete blad
Kvist
Blomster
Frukt
'Ivory Halo'
'Sibirica'
'Kesselringii'
Sibirkornell (Cornus alba eller Swida alba) er en løvfellende busk i kornellfamilien. Denne arten er tradisjonelt blitt kalt kvitkornell på norsk, og navnet «sibirkornell» ble tidligere bare brukt om kultivaren 'Sibirica'.
Den blir opptil tre meter høy med opprette greiner og danner ofte tette bestander. Greinene er ikke rotslående som hos slektningen alaskakornell. Unge kvister er som regel røde. Bladene er motsatte, elliptiske, hårete, med avrundet basis og har fem–sju par buete sidenerver. Blomstene sitter i halvskjermlignende kvaster; de er 6–8 mm store og har fire gulhvite kronblad. Blomstringstiden er i juni–juli. Frukten er nesten kulerund, 8 mm stor og hvit.
Sibirkornell vokser i løv- og barskog og i kratt langs elvebredder. Den er utbredt øst i europeisk Russland og i Sibir, Mongolia, Korea og Nord-Kina. Denne hardføre planten er en av de vanligste hagebuskene i Norge. Villformen dyrkes ikke, men det finnes en rekke kultivarer, som 'Sibirica' med sterkt røde greiner, 'Elegantissima' med hvite bladkanter og 'Kesselringii' med mørke greiner. Arten antas å ha et visst potensial for å kunne fortrenge naturlig vegetasjon og er oppført i kategorien høy risiko på Norsk svarteliste.
.jpg)
