Vireoar er ein familie Vireonidae av små til mellomstore sporvefuglar, ordenen Passeriformes, opphavleg trudd å ha distribusjon avgrensa til «Den nye verda». Dei fleste artane i familien har ei fjørdrakt i avdempa eller grønleg farge, dei minste artane liknar parulaer bortsett frå at parulaer har kraftigare nebb. De varierer i storleik frå chocovireo, Vireo masteri, dvergvireo (Vireo nelsoni) og korthalevireo (Hylophilus decurtatus), alle på rundt 10 cm og 8 gram, til slektene Cyclarhis og Vireolanius med medlemmer på opptil 17 cm og 40 gram (Forshaw & Parkes 1991).
Føda åt denne familien er først og fremst insekt og andre leddyr, dessutan noko frukt. Dei tar byttedyr frå blad og greiner, og fangar insekt i lufta. Gråvireoen, Vireo vicinior, tar 5 prosent av byttedyra frå bakken (Salaman & Barlow 2003).
Det er i området frå nordlege Sør-Amerika til Sentral-Amerika ein finn størst mangfald av artar i Vireonidae. Tretten artar av ekte vireoar lever lengre nord, i USA og Canada. Av desse er alle trekkfuglar med unntak av eikevireo, Vireo huttoni. Medlemmer av familien flyr sjeldan lange distansar, om dei ikkje er på trekk (Salaman & Barlow 2003). Dei lever i skoghabitat, spesifikke artar føretrekkjer lauvkrona, underskogen eller mangrovesumpen (Forshaw & Parkes 1991).
Standfuglartane opptrer i par eller familiegrupper som hevdar territorium heile året. Unntak er eikevireo som sluttar seg til større fleirartsflokkar på søk etter føde. Dei fleste av migrantane forsvarar territoriet mot individ av same art om vinteren. Unntaka er artane raudaugevireo, Vireo olivaceus , gulsidevireo, Vireo flavoviridis, skjeggvireo, Vireo altilloquus, og yucatánvireo, Vireo magister, som flyttar seg rundt om vinteren i små omstreifande flokkar (Salaman & Barlow 2003).
Hannane av dei fleste artane er uthaldande songarar. Songen er vanlegvis ganske enkel, monotont hos nokre artar i Karibia. Mest utvikla og til størst hugnad for menneskeøyro er songen åt chocovireo og Cyclarhis (Salaman & Barlow 2003).
Reirkonstruksjonen for av mange tropiske artar er ukjent. Av dei som er kjent, finn ein koppforma reir som heng ut frå greiner. Hoa gjer storparten av ruginga, avløyst av hannen, unntatt raudaugevireo-komplekset(Salaman & Barlow 2003).
Det var tidlegare fire biologiske slekter av vireoar i familien Vireonidae, og dei kan vere relatert til artar i kråkefamilien og i varslarfamilien. Biokjemiske studiar har identifisert to andre slekter, Pteruthius og Erpornis, begge i «den gamle verda», tidlegare trudd å vere timalar, og er nyleg er tatt med i familien vireoar (Reddy & Cracraft 2007).
Vireofamilien i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[2]
Slekt Pteruthius
Slekt Erpornis
Slekt Cyclarhis
Slekt Hylophilus
Slekt Vireolanius
Slekt Tunchiornis
Slekt Pachysylvia
Slekt Vireo
Vireoar er ein familie Vireonidae av små til mellomstore sporvefuglar, ordenen Passeriformes, opphavleg trudd å ha distribusjon avgrensa til «Den nye verda». Dei fleste artane i familien har ei fjørdrakt i avdempa eller grønleg farge, dei minste artane liknar parulaer bortsett frå at parulaer har kraftigare nebb. De varierer i storleik frå chocovireo, Vireo masteri, dvergvireo (Vireo nelsoni) og korthalevireo (Hylophilus decurtatus), alle på rundt 10 cm og 8 gram, til slektene Cyclarhis og Vireolanius med medlemmer på opptil 17 cm og 40 gram (Forshaw & Parkes 1991).
Føda åt denne familien er først og fremst insekt og andre leddyr, dessutan noko frukt. Dei tar byttedyr frå blad og greiner, og fangar insekt i lufta. Gråvireoen, Vireo vicinior, tar 5 prosent av byttedyra frå bakken (Salaman & Barlow 2003).
Vireofamilien (Vireonidae) er en gruppe spurvefugler som består av 64 arter (222 taxa) for delt i åtte slekter.[1] Artene er utbredt i både Amerika og Asia.
Uttrykket vireo stammer fra det latinske verbet virere, som betyr å være grønn. Det er således kanskje ikke så merkelig at artene i vireofamilien i hovedsak domineres av grønt i fjærdrakten. Artene varierer lite i størrelse og måler normalt omkring 9–18 cm. De eter mest leddyr, men bær og frukt utgjør også endel av dietten.[1]
Familien har relativt nylig blitt kraftig modifisert, med bakgrunn i ny genetisk forskning.[2] Tidligere regnet man bare med arter fra den nye verden til denne familien, men etter revideringen inkluderer nå inndelingen også to basale slekter fra Asia; Pteruthius og Erpornis (tidligere trodd å være timaler, noe de altså ikke er til tross for navnene).[1] Ifølge Jønsson et al. (2016) splittet trolig Pteruthius (Pteruthiinae) fra resten av gruppen for omkring 23 millioner år siden.[3] På grunn av relativt stor genetisk avstand til resten av familien har noen ytret at Pteruthius bør plasseres i sin egen familie, men dette savner i øyeblikket generell aksept.
Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Brewer et al. (2017).[1] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[4] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Vireofamilien (Vireonidae) er en gruppe spurvefugler som består av 64 arter (222 taxa) for delt i åtte slekter. Artene er utbredt i både Amerika og Asia.