Vireofamilien (Vireonidae) er en gruppe spurvefugler som består av 64 arter (222 taxa) for delt i åtte slekter.[1] Artene er utbredt i både Amerika og Asia.
Biologi
Uttrykket vireo stammer fra det latinske verbet virere, som betyr å være grønn. Det er således kanskje ikke så merkelig at artene i vireofamilien i hovedsak domineres av grønt i fjærdrakten. Artene varierer lite i størrelse og måler normalt omkring 9–18 cm. De eter mest leddyr, men bær og frukt utgjør også endel av dietten.[1]
Taksonomi
Familien har relativt nylig blitt kraftig modifisert, med bakgrunn i ny genetisk forskning.[2] Tidligere regnet man bare med arter fra den nye verden til denne familien, men etter revideringen inkluderer nå inndelingen også to basale slekter fra Asia; Pteruthius og Erpornis (tidligere trodd å være timaler, noe de altså ikke er til tross for navnene).[1] Ifølge Jønsson et al. (2016) splittet trolig Pteruthius (Pteruthiinae) fra resten av gruppen for omkring 23 millioner år siden.[3] På grunn av relativt stor genetisk avstand til resten av familien har noen ytret at Pteruthius bør plasseres i sin egen familie, men dette savner i øyeblikket generell aksept.
Inndeling
Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Brewer et al. (2017).[1] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[4] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Treliste
-
Passeriformes, spurvefugler
-
Passeri, sangfugler
-
Corvoidea
-
Vireonidae, vireofamilien
-
Pteruthiinae
-
Erporninae
-
Vireoninae
-
Cyclarhis
-
Hylophilus
-
H. amaurocephalus, caatingavireo
-
H. poicilotis, rustkronevireo
-
H. olivaceus, olivenvireo
-
H. pectoralis, gråhodevireo
-
H. viridiflavus, (mangler norsk navn)
-
H. flavipes, buskvireo
-
H. insularis, (mangler norsk navn)
-
H. semicinereus, gråbrystvireo
-
H. thoracicus, sitronbrystvireo
-
H. griseiventris, (mangler norsk navn)
-
H. brunneiceps, negrovireo
-
Vireolanius
-
Tunchiornis
-
Pachysylvia
-
Vireo
-
V. sclateri, tepuivireo
-
V. philadelphicus, kanadavireo
-
V. leucophrys, brunkronevireo
-
V. gilvus, sangvireo
-
V. flavoviridis, gulsidevireo
-
V. magister, yucatánvireo
-
V. olivaceus, olivenvireo
-
V. altiloquus, skjeggvireo
-
V. gracilirostris, noronhavireo
-
V. vicinior, gråvireo
-
V. huttoni, eikevireo
-
V. flavifrons, gulbrystvireo
-
V. carmioli, gulbandvireo
-
V. masteri, chocovireo
-
V. cassinii, kaliforniavireo
-
V. plumbeus, blyvireo
-
V. solitarius, eremittvireo
-
V. osburni, gulbukvireo
-
V. modestus, jamaicavireo
-
V. nanus, hispaniolavireo
-
V. bellii, krattvireo
-
V. latimeri, kalkvireo
-
V. brevipennis, skifervireo
-
V. atricapilla, svarthettevireo
-
V. nelsoni, dvergvireo
-
V. pallens, mangrovevireo
-
V. caribaeus, saintandrewvireo
-
V. bairdi, cozumelvireo
-
V. griseus, hvitøyevireo
-
V. crassirostris, arawakvireo
-
V. gundlachii, kubavireo
Litteratur
Referanser
-
^ a b c d Brewer, D., Orenstein, R. & Bonan, A. (2017). Vireos (Vireonidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
-
^ Slager, D.L., Battey, C.J., Bryson, R.W., Voelker, G. & Klicka, J. (2014) A multilocus phylogeny of a major New World avian radiation: the Vireonidae. Mol. Phylogenet. Evol. 80: 95–104.
-
^ Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.
-
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Eksterne lenker