Die Mauergeckos (Tarentola) sind eine Gattung der Blattfingergeckos mit 31 Arten. Die Erstbeschreibung erfolgte 1825 durch John Edward Gray.[1]
Arten der Gattung sind auf beiden Seiten des Atlantischen Ozeans zu finden. So besiedeln 3 Arten die Karibik, während die übrigen 28 Arten auf der östlichen Seite des Atlantischen Ozeans leben. Hier werden Makaronesien mit den Kanaren, den Kapverden und der Ilhas Selvagens, Afrika nördlich des Äquators und Südeuropa besiedelt, im Osten reicht das Areal bis nach Saudi-Arabien. Der Verbreitungsschwerpunkt liegt im nordwestlichen bis nördlichen Afrika und auf den Kapverden, wo eine sehr hohe Anzahl an Arten zu finden ist. In Europa leben nur zwei Arten der Gattung, der Mauergecko und der Nordostafrikanische Mauergecko. Auf den Kanaren finden sich 4 Arten der Gattung, und zwar der Kanarische Mauergecko, der Gestreifte Kanarengecko, der Kanarengecko und der Gomera-Gecko. In die Gebiete Afrikas südlich der Sahara und Sahelzone dringen nur wenige Arten vor, die meisten Arten des afrikanischen Festlandes leben in den Ländern der nordwestafrikanischen Atlantikküste, nördlich der Sahara oder in der Sahara. Einige Arten der Gattung wurden auch in andere Gebiete eingeführt, beispielsweise der Mauergecko, der im östlichen Mittelmeerraum, in den USA, in Uruguay, Argentinien und Chile eingeschleppt wurde.
Die Gattung enthält aktuell 31 Arten.[2]
Die Mauergeckos (Tarentola) sind eine Gattung der Blattfingergeckos mit 31 Arten. Die Erstbeschreibung erfolgte 1825 durch John Edward Gray.
In diesem Artikel oder Abschnitt fehlen noch folgende wichtige Informationen: Beschreibung, Lebensraum, Lebensweise fehlt Hilf der Wikipedia, indem du sie recherchierst undAs zalamanquesas u salamanquesas son reptils sauropsidos d'a familia Gekkonidae, clasificatos scientificament como un chenero dito Tarentola, que habitan en a cuenca mediterrania d'Eurasia y en bells puestos más con climas tropicals y subtropicals en o mundo. Son reptils chicotz, d'entre 12 y 15 cm de lonchitut en os adultos, de colors mimeticas con l'ambient a on que viven, y tienen almadetas adhesibas en as mans y os piez ta enfilar-se por as superficies verticals.
A piel ye verrucosa, con prominencias conicas en os adultos que se distribuyen de forma uniforme por o lumo y a coda, especialment fendo dos linias laterals. O cuerpo y a cabeza son aplanatos, y os didos, 5 en cada man y en cada piet, son plans y con a planta en forma de gota. Como en altros Lacertilia tamién pasa, as zalamanquesas pueden esprender-se d'a coda suya si bell posible depredador les n'atrapa.
En este chenero s'ha produeito un proceso d'especiación insular en as Islas Canarias.
Tarentola san en skööl faan Bleedfangergekos (Phyllodactylidae) mä 24 slacher.
T. albertschwartzi – T. americana – T. angustimentalis – T. annularis – T. bischoffi – T. bocagei – T. boehmei – T. boettgeri – T. caboverdianus – T. chazaliae – T. darwini – T. delalandii – T. desertii – T. ephippiata – T. fascicularis – T. fogoensis – T. gigas – T. gomerensis – T. mauritanica – T. mindiae – T. neglecta – T. parvicarinata – T. pastoria – T. rudis
As zalamanquesas u salamanquesas son reptils sauropsidos d'a familia Gekkonidae, clasificatos scientificament como un chenero dito Tarentola, que habitan en a cuenca mediterrania d'Eurasia y en bells puestos más con climas tropicals y subtropicals en o mundo. Son reptils chicotz, d'entre 12 y 15 cm de lonchitut en os adultos, de colors mimeticas con l'ambient a on que viven, y tienen almadetas adhesibas en as mans y os piez ta enfilar-se por as superficies verticals.
A piel ye verrucosa, con prominencias conicas en os adultos que se distribuyen de forma uniforme por o lumo y a coda, especialment fendo dos linias laterals. O cuerpo y a cabeza son aplanatos, y os didos, 5 en cada man y en cada piet, son plans y con a planta en forma de gota. Como en altros Lacertilia tamién pasa, as zalamanquesas pueden esprender-se d'a coda suya si bell posible depredador les n'atrapa.
En este chenero s'ha produeito un proceso d'especiación insular en as Islas Canarias.
Tarentola san en skööl faan Bleedfangergekos (Phyllodactylidae) mä 24 slacher.
Tarentola is a genus of geckos, commonly known as wall geckos.
They are native to lands on both sides of the Atlantic Ocean; on the western side they can be found in the West Indies, while on the eastern side they can be found in mainland Africa, Macaronesia, and the Mediterranean region. However, some species such as T. mauritanica have been introduced worldwide.
The following species and subspecies are recognized as being valid.[2]
Nota bene: A binomial authority or a trinomial authority in parentheses indicates that the species or subspecies was originally described in a genus other than Tarentola.
Tarentola is a genus of geckos, commonly known as wall geckos.
They are native to lands on both sides of the Atlantic Ocean; on the western side they can be found in the West Indies, while on the eastern side they can be found in mainland Africa, Macaronesia, and the Mediterranean region. However, some species such as T. mauritanica have been introduced worldwide.
Tarentola es un género de geckos de la familia Phyllodactylidae conocidos con el nombre de salamanquesas o perenquenes (en las Islas Canarias).
Los miembros de este género presentan en su mayor parte colores que varían entre el marrón o el gris pálido en diversas tonalidades hasta un oscuro casi negro. Su piel tiene un aspecto rugoso y suele presentar diversos abultamientos y manchas. El color y características de su piel les permiten camuflarse durante el día en troncos de árboles, piedras y otros elementos de su hábitat natural. Algunos pueden cambiar ligeramente de color, modificando su tonalidad de piel. Son animales muy rápidos y pueden escalar por superficies verticales, ya que la mayoría disponen de almohadillas en sus patas que les permiten adherirse a cualquier superficie seca o húmeda.
El nombre del género procede de Tarento, una ciudad italiana. Diversos estudios filogenéticos parecen situar el origen del género en la cuenca del mar Mediterráneo donde las especies presentes se agruparían en seis clados mayores con Tarentola chazaliae como taxon basal. Desde un probable núcleo de origen en el norte de África la especie se dispersaría por todo el Mediterráneo durante la crisis salina del Mesiniense (Mioceno) y en momentos aún no determinados desde el continente africano a las diferentes islas atlánticas en las que se encuentra.[1][2][3]
Se reconocen las siguientes 31 especies:[4]
Tarentola es un género de geckos de la familia Phyllodactylidae conocidos con el nombre de salamanquesas o perenquenes (en las Islas Canarias).
Los miembros de este género presentan en su mayor parte colores que varían entre el marrón o el gris pálido en diversas tonalidades hasta un oscuro casi negro. Su piel tiene un aspecto rugoso y suele presentar diversos abultamientos y manchas. El color y características de su piel les permiten camuflarse durante el día en troncos de árboles, piedras y otros elementos de su hábitat natural. Algunos pueden cambiar ligeramente de color, modificando su tonalidad de piel. Son animales muy rápidos y pueden escalar por superficies verticales, ya que la mayoría disponen de almohadillas en sus patas que les permiten adherirse a cualquier superficie seca o húmeda.
El nombre del género procede de Tarento, una ciudad italiana. Diversos estudios filogenéticos parecen situar el origen del género en la cuenca del mar Mediterráneo donde las especies presentes se agruparían en seis clados mayores con Tarentola chazaliae como taxon basal. Desde un probable núcleo de origen en el norte de África la especie se dispersaría por todo el Mediterráneo durante la crisis salina del Mesiniense (Mioceno) y en momentos aún no determinados desde el continente africano a las diferentes islas atlánticas en las que se encuentra.
Dragoitxoak (edo gekoak) Tarentola narrasti generoa osatzen duten animaliak dira. Mediterraneo inguruan bizi dira. Ezagunena dragoitxo arrunta da (Tarentola mauritanica).
Dragoitxoak (edo gekoak) Tarentola narrasti generoa osatzen duten animaliak dira. Mediterraneo inguruan bizi dira. Ezagunena dragoitxo arrunta da (Tarentola mauritanica).
Tarentola est un genre de geckos de la famille des Phyllodactylidae[1].
Les espèces de ce genre se rencontrent en général ces lézards sur les côtes et îles de la méditerranée, et parfois plus à l'intérieur des terres.
Ce sont des espèces de taille moyenne, principalement nocturnes (et souvent crépusculaires), insectivores et arboricoles. Les membres de ce genre présentent pour la plupart des couleurs variant du beige au brun foncé, avec une peau d'aspect rugueux.
Ce sont des geckos comptant généralement sur leur mimétisme la journée (troncs d'arbres, pierriers, fourrés), et sur leur vitesse et leur aptitude à escalader durant la nuit (voir Setae).
Selon Reptarium Reptile Database (14 février 2013)[2] :
Le nom de ce genre, Tarentola, vient du latin tarentus, Tarente, nom d'une ville italienne[3].
Les Anglo-saxons nomment tarantula (avec un A et un O) les araignées que les Français nomment mygale. Souvent, dans des livres de vulgarisation ou des documentaires audiovisuels, on voit le mot tarantula associé au mot de tarentule qui est en français le nom d'une araignée mythique, que l'on ne doit pas confondre avec la tarente.
Le genre Geckonia a été synonymisé avec le genre Tarentola par Carranza, Arnold, Mateo & Geniez en 2002[4]
Tarentola est un genre de geckos de la famille des Phyllodactylidae.
Tarentola Gray, 1825 è un genere di piccoli sauri della famiglia Phyllodactylidae.[1]
Sono sauri di media taglia, di colore dal grigio al bruno, con pelle di aspetto rugoso.
Hanno abitudini notturne e crepuscolari.
Si nutrono di insetti.
Il genere Tarentola comprende le seguenti specie:[1]
Tarentola Gray, 1825 è un genere di piccoli sauri della famiglia Phyllodactylidae.
Murgekkoer er en slekt av gekkoer. De lever i ganske tørre områder der de klatrer på steiner og murer. Det er helst om natta at de er aktive, men en kan også se dem sole seg om dagen. Disse gekkoene har afrikansk opprinnelse, men har en bemerkelsesverdig evne til å krysse vide strekninger med åpent hav. Dette gjør de antakelig ved å seile på flytende vegetasjon.
Salvador Carranza et al. publiserte i 2000 en studie av mitokondrielt DNA i slekten[1], og kom fram til følgende resultater: I Nord-Afrika lever underslektene Sahelogecko og Saharogecko, mens underslekten Tarentola s.s. finnes i Nord-Afrika, Sør-Europa, og de østligste Kanariøyene. På de vestlige Kanariøyene, Selvagensøyene, og Kapp Verdeøyene lever de ni artene i underslekten Makariogecko. En isolert art, T. americana, finnes på Cuba og Bahamas, og regnes til underslekten Neotarentola. Den sistnevnte arten skilte lag med de andre murgekkoene for 23 millioner år siden. Atlanterhavet var nesten like bredt da, så forfedrene til T. americana må krysset minst 6000 km med åpent hav.
Fra Jamaica er slektens største art, T. albertschwartzi, kjent i et eksemplar, men denne arten er antakelig utdødd. Det er ikke kjent hvordan den er i slekt med de andre murgekkoene, men den har en overfladisk likhet med T. deserti fra Marokko og Algerie.
En ny og grundigere undersøkelse av artene på Kapp Verdeøyene ble publisert i 2002.[2] Den bekreftet stort sett Carranzas resultater, men nå ble enda flere tydelig adskilte former oppdaget.
I en ny studie som Carranza publiserte i 2002[3], viser han at den vestafrikanske Geckonia chazaliae hører til midt i Tarentola. Denne arten skiller seg ut ved å være marklevende, og har morfologiske tilpasninger til et slikt liv. Den er likevel i nær slekt med murgekkoene på de vestlige Kanariøyene og Kapp Verde.
En tidligere ukjent art, T. crombiei, ble i 2008 beskrevet fra det østlige Cuba.[4] Den arten finnes blant annet på Guantanamobasen, og er mindre enn T. americana.
Murgekkoer er en slekt av gekkoer. De lever i ganske tørre områder der de klatrer på steiner og murer. Det er helst om natta at de er aktive, men en kan også se dem sole seg om dagen. Disse gekkoene har afrikansk opprinnelse, men har en bemerkelsesverdig evne til å krysse vide strekninger med åpent hav. Dette gjør de antakelig ved å seile på flytende vegetasjon.
Salvador Carranza et al. publiserte i 2000 en studie av mitokondrielt DNA i slekten, og kom fram til følgende resultater: I Nord-Afrika lever underslektene Sahelogecko og Saharogecko, mens underslekten Tarentola s.s. finnes i Nord-Afrika, Sør-Europa, og de østligste Kanariøyene. På de vestlige Kanariøyene, Selvagensøyene, og Kapp Verdeøyene lever de ni artene i underslekten Makariogecko. En isolert art, T. americana, finnes på Cuba og Bahamas, og regnes til underslekten Neotarentola. Den sistnevnte arten skilte lag med de andre murgekkoene for 23 millioner år siden. Atlanterhavet var nesten like bredt da, så forfedrene til T. americana må krysset minst 6000 km med åpent hav.
Fra Jamaica er slektens største art, T. albertschwartzi, kjent i et eksemplar, men denne arten er antakelig utdødd. Det er ikke kjent hvordan den er i slekt med de andre murgekkoene, men den har en overfladisk likhet med T. deserti fra Marokko og Algerie.
En ny og grundigere undersøkelse av artene på Kapp Verdeøyene ble publisert i 2002. Den bekreftet stort sett Carranzas resultater, men nå ble enda flere tydelig adskilte former oppdaget.
Tarentola – rodzaj jaszczurki z rodziny Phyllodactylidae.
Rodzaj obejmuje gatunki występujące w południowej Europie i Afryce[3].
Tarentola: być może od nazwy Tarent (wł. Taranto, łac. Tarentum) regionu we południowych Włoszech[4].
Do rodzaju należą następujące gatunki[3]:
Tarentola – rodzaj jaszczurki z rodziny Phyllodactylidae.
Tarentola é um género de osgas.
Tarentola é um género de osgas.
Tarentola[1] este un gen de șopârle din familia Gekkonidae.[1]
Cladograma conform Catalogue of Life[1]:
|access-date=
(ajutor)Mentenanță CS1: Nume multiple: lista autorilor (link)
벽도마뱀붙이속(Tarentola)은 보통 월 게코(wall geckos)라 불리며, 도마뱀붙이류의 일속이다.
The following species and subspecies are recognized as being valid.[2]
주의사항: 삽입어구의 이명 명명자(en:Binominal nomenclature)는 원래 해당 종을 속(Tarentola)과는 다른 속에 속한 것으로 기술했을지도 모른다.