Bjørkefink (Fringilla montifringilla) er ein fink som finst i skogar nord i Eurasia, men som og kan dukka opp i Nord-Amerika. Han overvintrar ved Middelhavet, i Nord-India, Kina og Japan. Han kan bli sett på låglandet i Sør-Noreg vår og haust.
Fuglen er om lag 16 cm. Han har same storleik og form som bokfinken. Hannen i sommardrakt, har kolsvart hovud og rygg, rustgult bryst, ein stor rustgul skulderflekk og to kvitgule vengeband. Om hausten og vinteren er hovudet og ryggen brunaktige, med ein kvit nakkeflekk. Hofuglen liknar hannen i vinterdrakt, og kan forvekslast med hofugl av bokfink, men har kvit overgump og to mørke langsgåande render på spissen. Ungfuglen liknar hofuglen.
Fluktlåta er eit kort jekk jekk, når den sit eit kvæææ. Varskurop kvææ eller æææ (mykje likt lokkeropet).
Bjørkefinken rugar i bjørkebeltet og høgareliggande barskog, nord for Dovre også i låglandet (uregelmessig låglandshekking sørover). Han hekkar nordover til bjørkeskoggrensa i Finnmark. Der har han reir i tre, som liknar bokfinken sitt, men litt større; hofuglen byggjer reiret av mose, strå, hår og forar det med fine strå, planteull og fjører.
Dei 5-7 egga liknar bokfinken sine, grå eller brungrøne (ein sjeldan gong lyseblå) med brune og svartbrune flekkar.
Bjørkfinken lever av insekt, frø og bær. Han er stand- og trekkfugl. Ein ser fuglen på låglandet i Sør-Noreg hovudsakleg i trekktidene, mars-april-mai og aug.-okt.-nov.
Om vinteren er bjørkefinken å sjå frå vest i Italia og austover. Han overvintrar i varierande tal i Noreg. Populasjonen i Skandinavia gjekk sterkt attende i perioden 2002 til 2012. Forskarane meinte at nedgangen kan vere relatert til klimaendringar. [1]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Bjørkefink Bjørkefink (Fringilla montifringilla) er ein fink som finst i skogar nord i Eurasia, men som og kan dukka opp i Nord-Amerika. Han overvintrar ved Middelhavet, i Nord-India, Kina og Japan. Han kan bli sett på låglandet i Sør-Noreg vår og haust.
Bjørkefink (Fringilla montifringilla) er en monotypisk art i finkefamilien. Den blir cirka 16 cm lang og er brunlig i fjærdrakta, med tydelig hvit flekk over stjerten. Hekker over hele landet, mest tallrik i Nord-Norge og i fjellbjørkeskoger i Sør-Norge. Bjørkefinken er en kortdistansetrekkfugl, som av og til også overvintrer i Norge.
Bjørkefinken er omtrent 16 cm stor og veier mellom 23 og 29 gram. Den har samme størrelse og form som bokfinken. Som de fleste arter i finkefamilien har hannen og hunnen ulike fjærdrakter.
Hannen har i sommerdrakten et helsvart hode og et svart nebb, også nakke og rygg er svart. Strupe og bryst er rustgult, samt rustgule skulderflekker. I vinterdrakt har den et skitten-svartgrått hode og nebbet er gult med mørk spiss. Ryggen er svart-og brunmønstret. Hunnen ligner hannen i vinterdrakt, og kan forveksles med bokfinkhunnen. Hunnen har mørk gråbrun isse, rygg og nakkesider.Det mest karakteristiske ved begge kjønn hos bjørkefinken, er at de har en lysende hvit overgump som skiller dem fra bokfinken. Unge fugler har ofte en gulaktig overgump. Begge kjønn har lyse vingetegninger, som regel ett rustbrunt og ett hvitt vingebånd, men vingetegningene er mindre hvit enn bokfinkens.
Bjørkefinken kan bli opptil 15 år gammel.
I motsetning til de fleste arter i finkefamilien kan bjørkefinken, men også bokfinken, gå på bakken. De andre finkene hopper. Dette skyldes at bjørkefink og bokfink lever av insekter sommerstid, mens de andre artene lever utelukkende av frø, nøtter og frukt og har derfor ikke samme behov for å kunne gå på bakken.
Bjørkefinker samler seg i hopetall i flokker før trekktiden. Det kan være opptil 100 000 individer i en slik flokk, også i sammen med bokfinker.
Høst og vinter lever bjørkefinker av ulike typer frø, nøtter og frukter, hovedsakelig av bjørk, bøk, rogn og bartrær. Bjørkefinker har en stor forkjærlighet for bøkenøtter, som er en viktig matkilde i tiden de vandrer sørover. Om sommeren lever de nesten utelukkende av insekter, hovedsakelig målerlarver, som også ungene fôres med.
Bjørkefinker lever i monogame parforhold. Hvert år bygger bjørkefinker et nytt reir, og det er kun hunnen bygger reiret, som vanligvis er plassert i bjørketrær, bartrær eller or. I bjørka plasseres reiret i en stammekløft, mens det i bartrær bygges ute på ei grein et stykke fra stammen. Reiret bygges av gress, mose og bark, og det kles med fjær eller hår. Reiret blir plassert i et tre, gjerne gran eller bjørk. Hunnen legger fra 5 til 7 egg som er 20 millimeter store. De er grønn- eller brunaktige med mørkere flekker. Eggene ruges i 11 til 12 dager av hunnen. Ungene blir i reiret i 12 til 13 dager. Bjørkefinken blir kjønnsmoden når den er ett år gammel.
Bjørkefink (Fringilla montifringilla) er en monotypisk art i finkefamilien. Den blir cirka 16 cm lang og er brunlig i fjærdrakta, med tydelig hvit flekk over stjerten. Hekker over hele landet, mest tallrik i Nord-Norge og i fjellbjørkeskoger i Sør-Norge. Bjørkefinken er en kortdistansetrekkfugl, som av og til også overvintrer i Norge.
_-_Ystad-2018.jpg)
