Kasuarer (Casuarius) er en slekt i kasuarfamilien (Casuariidae) som består av tre arter (fire taxa) med kjempestore ikke-flygende terrestriske strutsefugler (Struthioniformes) som er endemiske for Australasia.
Kasuarer er kjempestore (normalt 100–170 cm høye, avhengig av art) flygeløse fugler med en strutselignende kropp og lange, svært kraftige ekstremiteter med tre tær på hver fot. På innertåen har fuglene utviklet ei dolkelignende klo, som fuglene bruker som et våpen til å forsvare seg med. Kloa kan bli opp mot 10 cm lang. Artene har en karakteristisk hjelm på hodet, en kam av hornstoff (keratin) som vokser opp fra pannen og fremre del av skallen.[1]
Casuariidae (kasuarfamilien) og Dromaiidae (emufamilien) er nære slektninger som tidligere ble regnet til ordenen Casuariiformes (kasuarfugler), men i dag regnes disse familiene til ordenen Struthioniformes (strutsefugler), der de sorterer i en egen underorden (Casuarii).[1]
Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Folch (2016).[1]
Kasuarer eter hovedsakelig nedfallsfrukt, men de regnes som altetere og spiser også både frø, sopp og små virvelløse dyr og virveldyr. Fuglene er hovedsakelig standfugler, som bare gjør korte nomadiske migrasjoner i forbindelse med den sesongmessige tilgangen på mat.[1]
Lite er kjent om atferden til disse fuglene, men de eter trolig solitært eller i små familiegrupper. I hekketiden forsvarer parene store territorier, men ellers i året har kjønnene separate territorier. Hunnene praktiserer polyandri (har seg med flere hanner samtidig). Det er hannene som ruger ut eggene.[1]
Kasuarer (Casuarius) er en slekt i kasuarfamilien (Casuariidae) som består av tre arter (fire taxa) med kjempestore ikke-flygende terrestriske strutsefugler (Struthioniformes) som er endemiske for Australasia.
