Seilfisker er en familie av store makrellfisker.
Til denne familien hører én eller to arter av seilfisker i snever betydning (Istiophorus). De øvrige medlemmene i familien kalles marliner (Istiompax, Kajikia og Makaira) og spydfisker (Tetrapturus). Sverdfisken (Xiphias gladius) ligner mye på seilfiskene og er den nærmeste slektningen.
Kjeve- og nesebeina danner et spydformet nebb som er rundt i tverrsnitt. Bukfinnene er svært smale. Voksne fisker har to kjøler på sporden. Den fremste ryggfinnen strekker seg langs nesten hele kroppslengden og kan legges ned i en fordypning. Maksimal lengde er fire meter.
Alle seilfisker lever epipelagisk på åpent hav. De finnes i tropiske og tempererte farvann i alle hav. I det nordøstlige Atlanterhavet finnes de nord til De britiske øyer, og ingen av artene er noen gang funnet i norske farvann. De oppholder seg som regel over termoklinen, men kan gå ned til 800 m dyp.
Seilfisker er grådige rovfisker, som svimeslår byttet med nebbet. Ingen predatorer tar voksne seilfisker, men unge fisker kan bli tatt av tunfisk, Acanthocybium solandri, bukstripet bonitt, gullmakreller og større seilfisker.
De er utmerkete matfisker, og alle artene er ettertraktet både i kommersielt fiske og sportsfiske. De er spesielt populære i Japan, som på 1980-tallet stod for 70 % av verdensfangsten. I dette landet brukes de til sushi og sashimi.
Seilfiskene skiller seg fra de fleste andre fisker ved at deler av kroppen har en mye høyere temperatur enn omgivelsene. En omdannet øyemuskel har spesialiserte celler som avgir mye varme. En varmeveksler konsentrerer varmen i hjernen og egne arterier forsyner netthinnen i øynene med varmt blod.[1]
Kladogrammet nedenfor er laget ut fra genetiske data. Populasjonene av seilfisk og Makaira nigricans i Atlanterhavet og det indopasifiske området kan ikke skilles genetisk, så kladogrammet viser 9 arter, i motsetning til 11 i FishBase. Makrellfiskene (Scombroidei) ser ut til å være en parafyletisk gruppe, og seilfisker og sverdfisk blir ofte ansett som en egen underorden, Xiphioidei.[2]
sverdfisk (Xiphiidae)
seilfisk (Istiophorus platypterus)
Makaira nigricans
Istiompax indica
Kajikia albida
Kajikia audax
Tetrapturus georgii
Tetrapturus angustirostris
Tetrapturus belone
Tetrapturus pfluegeri
Seilfisker er en familie av store makrellfisker.
Til denne familien hører én eller to arter av seilfisker i snever betydning (Istiophorus). De øvrige medlemmene i familien kalles marliner (Istiompax, Kajikia og Makaira) og spydfisker (Tetrapturus). Sverdfisken (Xiphias gladius) ligner mye på seilfiskene og er den nærmeste slektningen.
Kjeve- og nesebeina danner et spydformet nebb som er rundt i tverrsnitt. Bukfinnene er svært smale. Voksne fisker har to kjøler på sporden. Den fremste ryggfinnen strekker seg langs nesten hele kroppslengden og kan legges ned i en fordypning. Maksimal lengde er fire meter.
Alle seilfisker lever epipelagisk på åpent hav. De finnes i tropiske og tempererte farvann i alle hav. I det nordøstlige Atlanterhavet finnes de nord til De britiske øyer, og ingen av artene er noen gang funnet i norske farvann. De oppholder seg som regel over termoklinen, men kan gå ned til 800 m dyp.
Seilfisker er grådige rovfisker, som svimeslår byttet med nebbet. Ingen predatorer tar voksne seilfisker, men unge fisker kan bli tatt av tunfisk, Acanthocybium solandri, bukstripet bonitt, gullmakreller og større seilfisker.
De er utmerkete matfisker, og alle artene er ettertraktet både i kommersielt fiske og sportsfiske. De er spesielt populære i Japan, som på 1980-tallet stod for 70 % av verdensfangsten. I dette landet brukes de til sushi og sashimi.
Seilfiskene skiller seg fra de fleste andre fisker ved at deler av kroppen har en mye høyere temperatur enn omgivelsene. En omdannet øyemuskel har spesialiserte celler som avgir mye varme. En varmeveksler konsentrerer varmen i hjernen og egne arterier forsyner netthinnen i øynene med varmt blod.
