Kvitlyng (Andromeda polifolia) er ein art i lyngfamilien som har sirkumpolar utbreiing.
Kvitlyng er ein spinkel snau lyng, 2 dm høg. Han har smale tjukke blad som er grøne ovanpå og blåkvite under. Blomstrane har lysraude blomsterskaft og begerflikar. Blomsterknoppen er raud, krona først lysraud og til slutt kvit. Kvitlyng blømer kring juni på myr. Frukta er ein kapsel. Planten er vanleg over heile Noreg, og er blitt funnen opp til 1250 moh. på Hardangervidda.
Kvitlyng er svakt giftig.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Kvitlyng Kvitlyng (Andromeda polifolia) er ein art i lyngfamilien som har sirkumpolar utbreiing.
Kvitlyng er ein spinkel snau lyng, 2 dm høg. Han har smale tjukke blad som er grøne ovanpå og blåkvite under. Blomstrane har lysraude blomsterskaft og begerflikar. Blomsterknoppen er raud, krona først lysraud og til slutt kvit. Kvitlyng blømer kring juni på myr. Frukta er ein kapsel. Planten er vanleg over heile Noreg, og er blitt funnen opp til 1250 moh. på Hardangervidda.
Kvitlyng er svakt giftig.
Kvitlyng (Andromeda polifolia) er ei plante i lyngfamilien og er den eneste arten i slekten Andromeda. Kvitlyng vokser kun på myrer og torvheier. Planta er vanlig i hele Norge.
Kvitlyng er ei lita eviggrønn dvergbusk med en kuplet, halvkuleformet vekst som blir 10-20 cm høy, sjelden 40 cm. Greinene er oppstigende, og barken er først lysegrå, men blir etter hvert rødbrun. Gamle greiner kan få en oppsprukket bark. De slanke gråbrune knoppene er ikke særlig synlige, for de sitter skjult bak bladstilken. De læraktige bladene er smalt lansettformede med innrullet rand. Oversiden er blank og mørkegrønn, mens undersiden er dekket av rustfargede hår. Blomstringen foregår i mai-august, hvor de hvite eller svakt lyserøde blomstene sitter samlet i endestilte klaser. De enkelte blomstene er klokkeformet med sammenvokste kronblad. Fruktene er glatte kapsler med mange små frø, som spirer villig på myrer.
Det er to varieteter:
Planta inneholder giftige stoffer, spesielt blomstene.
Kvitlyng (Andromeda polifolia) er ei plante i lyngfamilien og er den eneste arten i slekten Andromeda. Kvitlyng vokser kun på myrer og torvheier. Planta er vanlig i hele Norge.
Kvitlyng er ei lita eviggrønn dvergbusk med en kuplet, halvkuleformet vekst som blir 10-20 cm høy, sjelden 40 cm. Greinene er oppstigende, og barken er først lysegrå, men blir etter hvert rødbrun. Gamle greiner kan få en oppsprukket bark. De slanke gråbrune knoppene er ikke særlig synlige, for de sitter skjult bak bladstilken. De læraktige bladene er smalt lansettformede med innrullet rand. Oversiden er blank og mørkegrønn, mens undersiden er dekket av rustfargede hår. Blomstringen foregår i mai-august, hvor de hvite eller svakt lyserøde blomstene sitter samlet i endestilte klaser. De enkelte blomstene er klokkeformet med sammenvokste kronblad. Fruktene er glatte kapsler med mange små frø, som spirer villig på myrer.
Det er to varieteter:
Andromeda polifolia var. polifolia; nord i Europa og Asia, og nordvest i Nord-Amerika. Andromeda polifolia var. glaucophylla; nordøst i Nord-Amerika.Planta inneholder giftige stoffer, spesielt blomstene.
