Ormetelg eller ormegras (latin: Dryopteris filix-mas) er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. Ormetelg er en av i alt seks arter innenfor stortelgslekten som vokser i Norge, i tillegg til en variant. Ormetelg kan også danne hybrid med raggtelg.
Høyden er 25–130 cm. De store bregnene har korte jordstengler, og bladene sitter i rosetter nede ved bakken. De grove stenglene har skjell som er gulbrune eller lyst blekbrune. Bladplatene er spisst lansettformede og ganske like strutseving, men bredest på midten i stedet for øverst. Bladene er dobbelt flikete, mellom- eller mørkegrønne, myke, og mangler kjertelhår. Bladene er grønne bare om sommeren.
Midtnerven har også skjell, de er blekbrune og sitter særlig tett øverst og mer spredt lengre nede. Sekundærflikene (de minste flikene) har tenner langs hele bladkanten, og kanten er ofte litt inn- eller nedbøyd. De ca. 5-8 sporehushopene (sori) sitter spredt på hele undersiden av sekundærfliken, og har tynne slør (indusium). Sløret er nyreformet og ca. 1,5 mm brede.
Ormetelg vokser i nesten hele Norge, og i store deler av Sverige. I Finland finner vi den i den sørlige halvparten av landet, og litt spredt i nord. Den vokser i hele Danmark og sørover i Europa.
Planten har vært benyttet som medisinplante for forskjellige formål, spesielt som kur mot innvollsorm, derav navnet. I dag frarådes all bruk av planten til innvortes bruk, på grunn av giften filicin som finnes i bregnen[1]
Ormetelg eller ormegras (latin: Dryopteris filix-mas) er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. Ormetelg er en av i alt seks arter innenfor stortelgslekten som vokser i Norge, i tillegg til en variant. Ormetelg kan også danne hybrid med raggtelg.
Høyden er 25–130 cm. De store bregnene har korte jordstengler, og bladene sitter i rosetter nede ved bakken. De grove stenglene har skjell som er gulbrune eller lyst blekbrune. Bladplatene er spisst lansettformede og ganske like strutseving, men bredest på midten i stedet for øverst. Bladene er dobbelt flikete, mellom- eller mørkegrønne, myke, og mangler kjertelhår. Bladene er grønne bare om sommeren.
Midtnerven har også skjell, de er blekbrune og sitter særlig tett øverst og mer spredt lengre nede. Sekundærflikene (de minste flikene) har tenner langs hele bladkanten, og kanten er ofte litt inn- eller nedbøyd. De ca. 5-8 sporehushopene (sori) sitter spredt på hele undersiden av sekundærfliken, og har tynne slør (indusium). Sløret er nyreformet og ca. 1,5 mm brede.
Ormetelg vokser i nesten hele Norge, og i store deler av Sverige. I Finland finner vi den i den sørlige halvparten av landet, og litt spredt i nord. Den vokser i hele Danmark og sørover i Europa.
Planten har vært benyttet som medisinplante for forskjellige formål, spesielt som kur mot innvollsorm, derav navnet. I dag frarådes all bruk av planten til innvortes bruk, på grunn av giften filicin som finnes i bregnen
