Els leucòpsids (Leucospidae, de vegades incorrectament cridada Leucospididae) són una família d'himenòpters apòcrits de la superfamília Chalcidoidea. Són un petit grup especialitzat compost exclusivament d'ectoparasitoides de larves de vespes aculeades (amb agulló) i d'abelles.
The Leucospidae (sometimes incorrectly spelled Leucospididae) are a specialized group of wasps within the superfamily Chalcidoidea, that are ectoparasitoids of aculeate wasps or bees. They are typically mimics of bees or stinging wasps, often black with yellow, red, or white markings, sometimes metallic, with a robust mesosoma and very strong sculpturing. The hind femora are often greatly enlarged, with a row of teeth or serrations along the lower margin as in Chalcididae. The wing has a longitudinal fold. The female ovipositor is sometimes short, but if not, it is recurved and lies along the dorsal side of the metasoma, a unique feature. The males are also unusual, in the fusion of many of the metasomal segments to form a capsule-like "carapace".
Leucospidae are external parasitoids of larval hymenoptera, mostly solitary bees but some solitary wasps, and there is a case of a hyperparasitoid. The eggs are laid inside the nests of the host and upon hatching, they feed on the host larva. Usually only a single adult parasite emerges from a single host brood cell. Leucospis pinna, which parasitizes the orchid bee Eulaema meriana, is known to have multiple adults emerging from a single brood cell of the host.[1][2] Leucopsis dorsigera is considered a hyperparasite, as it is a parasite of Xorides sp. which in turn is a parasitoid of a cerambycid beetle larva boring inside the stems of apricots.[3] Leucospids are rarely encountered except in areas where their hosts are abundant; in the United States, the best-known species is Leucospis affinis, which parasitizes leafcutter bees.[4]
There are four genera with about 130 species which are known, of which nearly 44 are from the New World, mostly from the Neotropics. A fossil species Leucospis glaesaria has been described from Early Miocene amber from the Dominican Republic.[5] The Leucospidae have traditionally been suggested as a sister group of the Chalcididae, based on morphology, but a 2011 phylogenetic analysis found that the Leucospidae were a monophyletic lineage but with uncertain placement within the Chalcidoidea and not closely related to the Chalcididae. The study found that the genus Oodera (Pteromalidae: Cleonyminae) was close to the Leucospidae, a result confirmed by a 2018 study.[6][7][8]
The Leucospidae (sometimes incorrectly spelled Leucospididae) are a specialized group of wasps within the superfamily Chalcidoidea, that are ectoparasitoids of aculeate wasps or bees. They are typically mimics of bees or stinging wasps, often black with yellow, red, or white markings, sometimes metallic, with a robust mesosoma and very strong sculpturing. The hind femora are often greatly enlarged, with a row of teeth or serrations along the lower margin as in Chalcididae. The wing has a longitudinal fold. The female ovipositor is sometimes short, but if not, it is recurved and lies along the dorsal side of the metasoma, a unique feature. The males are also unusual, in the fusion of many of the metasomal segments to form a capsule-like "carapace".
Leucospidae are external parasitoids of larval hymenoptera, mostly solitary bees but some solitary wasps, and there is a case of a hyperparasitoid. The eggs are laid inside the nests of the host and upon hatching, they feed on the host larva. Usually only a single adult parasite emerges from a single host brood cell. Leucospis pinna, which parasitizes the orchid bee Eulaema meriana, is known to have multiple adults emerging from a single brood cell of the host. Leucopsis dorsigera is considered a hyperparasite, as it is a parasite of Xorides sp. which in turn is a parasitoid of a cerambycid beetle larva boring inside the stems of apricots. Leucospids are rarely encountered except in areas where their hosts are abundant; in the United States, the best-known species is Leucospis affinis, which parasitizes leafcutter bees.
There are four genera with about 130 species which are known, of which nearly 44 are from the New World, mostly from the Neotropics. A fossil species Leucospis glaesaria has been described from Early Miocene amber from the Dominican Republic. The Leucospidae have traditionally been suggested as a sister group of the Chalcididae, based on morphology, but a 2011 phylogenetic analysis found that the Leucospidae were a monophyletic lineage but with uncertain placement within the Chalcidoidea and not closely related to the Chalcididae. The study found that the genus Oodera (Pteromalidae: Cleonyminae) was close to the Leucospidae, a result confirmed by a 2018 study.
Los leucóspidos (Leucospidae, a veces incorrectamente llamada Leucospididae) son una familia de himenópteros apócritos de la superfamilia Chalcidoidea. Son un pequeño grupo especializado compuesto exclusivamente de ectoparasitoides de larvas de avispas aculeadas (con aguijón) y de abejas. Más de 130 especies en 4 géneros en el mundo. La mayoría son del Neotrópico.[1]
Son mímicos de las abejas o de las avispas con aguijón, con colores negros, y diseños en tonos amarillos, rojos o blancos generalmente; a veces con reflejos metálicos. Miden de 4 7 mm. El mesosoma es robusto con fuerte labrado. El fémur de las patas posteriores suele ser muy ensanchado, con hileras de dientes como sierra a lo largo del margen inferior, como en la familia Chalcididae.
El ovipositor de la hembra es a veces muy corto, de lo contrario es curvado y se extiende a lo largo de la parte dorsal del abdomen. Los machos tienen la particularidad de que los segmentos del metasoma forman una especie de cápsula o caparazón.
La hembra deposita un huevo en o cerca de la presa. Cuando nace la larva, primero busca y mata a cualquier competidor y sólo entonces comienza a alimentarse del huésped.
En general los leucóspidos no son muy comunes y sólo se los encuentra en lugares donde sus huéspedes son abundantes. A veces se los encuentran visitando flores. La especie más común es Leucospis affinis, que ataca a las abejas megaquílidas.
Se conoce un fósil, Leucospis glaesaria, encontrado en ámbar dominicano del Mioceno temprano.[2]
Los leucóspidos (Leucospidae, a veces incorrectamente llamada Leucospididae) son una familia de himenópteros apócritos de la superfamilia Chalcidoidea. Son un pequeño grupo especializado compuesto exclusivamente de ectoparasitoides de larvas de avispas aculeadas (con aguijón) y de abejas. Más de 130 especies en 4 géneros en el mundo. La mayoría son del Neotrópico.
Les Leucospidae sont une famille d'insectes hyménoptères apocrites térébrants de la super-famille des Chalcidoidea. C'est une famille d'insectes entomophages parasitant essentiellement des hyménoptères Megachillidae.
Cette famille est divisée en 4 genres pour 134 espèces, le genre Leucospis regroupant à lui seul 84 % des espèces (112 espèces).
Toutes les espèces de Leucospidae sont ectoparasites de larves d’hyménoptères aculéates, principalement de Megachillidae, mais on les rencontre parasitant les familles suivantes :
Les Leucospidae sont une famille d'insectes hyménoptères apocrites térébrants de la super-famille des Chalcidoidea. C'est une famille d'insectes entomophages parasitant essentiellement des hyménoptères Megachillidae.
I Leucospidi (Leucospidae Fabricius, 1775) sono una piccola famiglia di insetti (Hymenoptera Chalcidoidea) comprendente specie parassitoidi ectofaghe di Imenotteri Aculeati.
I Leucospidi si distinguono nettamente dagli altri Calcidoidi per diversi evidenti caratteri morfologici, in parte condivisi con la famiglia dei Calcididi. Sono frequenti i fenomeni di mimetismo, in quanto spesso si confondono con le vespe, ma non ci sono rapporti trofici tra il leucospide e la specie imitata.
Sono insetti abbastanza grandi rispetto alle dimensioni tipiche dei Calcidoidi, con corpo di lunghezza dell'ordine di 1-16 mm. Il corpo imita nella colorazione quello delle vespe e spesso presenta colori metallici.
Il capo porta antenne genicolate, con funicolo composto da 8 articoli, e un marcato sviluppo del complesso maxillo-labiale. Il torace è robusto e mostra le tegule particolarmente allungate. Il propodeo è molto stretto e poco visibile. Le zampe posteriori mostrano i femori notevolmente ingrossati e ventralmente dentati e le tibie arcuate. Le ali anteriori sono ripiegate longitudinalmente in fase di riposo e mostrano una lunga vena postmarginale.
L'addome presenta come caratteri morfologici evidenti la colorazione del gastro, tipicamente zonata a bande gialle o rosse come nelle vespe, e la notevole lunghezza dell'ovopositore nelle femmine. Questo sporge ventralmente e si ripiega sul dorso dell'addome fino al torace.
La biologia di questa famiglia è poco conosciuta. Le specie più conosciute si comportano come ectoparassite soprattutto di larve di Imenotteri Apoidei solitari. Ad esempio, Leucospis gigas, una delle specie più comuni, è associata a imenotteri del genere Megachile (M. parietina M. pyrenaica, M. sicula).[1]
Le femmine cercano gli ospiti nei potenziali nidi, in genere costruiti nel legno o in cavità di fango, impiegando anche ore per individuare la vittima. Una volta individuata la larva ospite depone più uova nel nido, ma solo una delle larve del parassitoide riesce a completare lo sviluppo. Dal momento che le femmine non sono in grado di riconoscere ospiti già attaccati da altri parassitoidi, i Leucospidi possono comportarsi anche come iperparassiti.
La maggior parte dei Leucospidi è diffusa in regioni tropicali o subtropicali. Alcune specie hanno una diffusione neartica o paleartica.
I Leucospidi hanno affinità filogenetica e morfologica con i Calcididi, nei quali sono stati in passato inseriti al rango di sottofamiglia.
Si differenziano morfologicamente dai Calcididi per diversi caratteri come lo sviluppo del complesso maxillo-labiale, la presenza di 8 articoli nel funicolo delle antenne, lo sviluppo della vena postmarginale nelle ali anteriori e il ripiegamento longitudinale dell'ala in riposo, lo sviluppo dell'ovopositore e il suo ripiegamento sul dorso dell'addome.
La famiglia è suddivisa in 4 generi comprendenti circa 130 specie:
I Leucospidi (Leucospidae Fabricius, 1775) sono una piccola famiglia di insetti (Hymenoptera Chalcidoidea) comprendente specie parassitoidi ectofaghe di Imenotteri Aculeati.
Leucospidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 135 kjente arter fordelt på 4 slekter. Det er funnet 8 arter i Europa, de finnes ikke i Norge. Ulikt de fleste andre Chalcidoidea er disse middelsstore, kraftig bygde vepser. De er trolig nærmest beslektet med Chalcididae.
Middelsstore (4 – 17 mm), nokså kraftige vepser, gjerne farget i gult eller rødt og svart. Hodet er nokså lite, antennene trådformede. Forkroppen (thorax) er noe sammanklemt fra sidene. Fram- og mellombeina er nokså slanke, bakbeina har svært fortykkede hofter (coxae) og lår (femorae), sistnevnte med én eller flere tenner på innsiden. Leggen er krummet slik at den kan foldes inntil låret. Bakkroppen er noe sammentrykt fra sidene. Hos hannen ser det ut som om den bare består av tre ledd, siden det tredje og de utenforliggende leddene er vokst sammen til et skjold. Hos hunnen kan eggleggingsrøret være ganske kort, hvis det er forlenget, bøyer det seg oppover og framover over ryggen på insektet, dette er et unikt trekk for familien. Vingene kan foldes sammen som hos stikkveps. Forvingen har en smal åre langs framkanten i de innerste 2/3, et lite vingemerke og en buet åre nær vingespissen.
Leucospidene er, så langt man kjenner til, parasitoider som angriper broddveps (Aculeata), særlig solitære bier (Apoidea) men også graveveps (Sphecidae) og murerveps (Eumeninae). Vertslarvene ligger gjerne inne i ved eller i kamre av leire, og hunnen kan bruke opptil tre timer på å bore seg ned til den. Hunnen legger egg også om vertslarven er død eller angrepet av en parasitoid, det ser ut til at leucospide-larven kan klare seg med en død larve eller en parasitt-larve som føde. Eggene er uvanlig store, hos Leucospis gigas opptil 3 mm lange. De voksne vepsene besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter og kurvplanter.
Leucospidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 135 kjente arter fordelt på 4 slekter. Det er funnet 8 arter i Europa, de finnes ikke i Norge. Ulikt de fleste andre Chalcidoidea er disse middelsstore, kraftig bygde vepser. De er trolig nærmest beslektet med Chalcididae.
Латинское название Leucospidae Walker, 1834 ITIS 709271 NCBI 92434
Левкоспиды[1] (лат. Leucospidae) — семейство паразитических наездников надсемейства Chalcidoidea подотряда Стебельчатобрюхие отряда Перепончатокрылые насекомые. Размеры от мелких (4 мм) до крупных (6—17 мм). Крылья с сильно редуцированным жилкованием. Задние ноги с утолщенными и сильно изогнутыми бедрами и голенями.
Паразиты пчелиных Apoidea (главным образом пчел-листорезов семейства Megachillidae) и некоторых ос (Sphecidae и Vespidae). Список хозяев включает:
Космополитное.
Около 130 видов, 4 рода
Левкоспиды (лат. Leucospidae) — семейство паразитических наездников надсемейства Chalcidoidea подотряда Стебельчатобрюхие отряда Перепончатокрылые насекомые. Размеры от мелких (4 мм) до крупных (6—17 мм). Крылья с сильно редуцированным жилкованием. Задние ноги с утолщенными и сильно изогнутыми бедрами и голенями.
