nimet breadcrumb-navigoinnissa
Gilaøgle er en øgle som lever i halvørken i det sørvestlige USA og det nordvestlige Mexico. Den er kjent for sitt giftig bitt, og særpregede utseende.
Den er en stor øgle med kraftig kropp, stort hode, korte, men kraftige lemmer, og en kort, tjukk hale. Kroppslengden varierer fra 23–35 cm, og med halen kan den bli 60 cm lang. Tunga er mørk, og kløftet, som hos slanger. Gilaøglen er giftig og leverer giften ved å tygge gjentatte ganger på offeret. Giften er ikke dødelig for mennesker.
Gilaøglen lever for det meste på marka, men kan klatre opp i busker. Den beveger seg sakte, og forsvarer seg ikke uten å bli provosert. Det meste av tiden tilbringes i skjul i hiet til pattedyr, under steiner og i fjellsprekker. Den er dagaktiv om våren når den kommer ut av dvale, men når temperaturen stiger går den over til å være nattaktiv.
Føden består av små pattedyr, reptiler og deres egg, insekter, og egg og unger til fugler som hekker på marka. Den tjukke halen brukes til å lagre fett, og den kan antakelig klare seg med å ete bare 3–4 ganger på ett år.
Paringstiden er om våren og tidlig på sommeren, og da kjemper hannene med hverandre. Hunnene legger egg annet hvert år fra juli til august. Nyklekkede unger er observert om våren, noe som tyder på eggene ligger i jorda 8–10 måneder.
Utbredelsen til gilaøgle omfatter det sørøstlige California, det aller sørvestligste Utah, sørlige Nevada, sørlige Arizona, sørvestlige New Mexico, det meste av Sonora, og det aller nordligste Sinaloa. Innenfor dette området forekommer den fra havnivå i Sonora til nesten 2000 m over havet i New Mexico.
Det er to underarter. Den nordlige H. s. cinctum har tversgående, lyse bånd på ryggen, og forekommer i Mojaveørkenen. Den andre underarten H. s. suspectum har et nettaktig mønster på ryggen, og overtar lenger øst og sør.
Gilaøgle er en øgle som lever i halvørken i det sørvestlige USA og det nordvestlige Mexico. Den er kjent for sitt giftig bitt, og særpregede utseende.
Den er en stor øgle med kraftig kropp, stort hode, korte, men kraftige lemmer, og en kort, tjukk hale. Kroppslengden varierer fra 23–35 cm, og med halen kan den bli 60 cm lang. Tunga er mørk, og kløftet, som hos slanger. Gilaøglen er giftig og leverer giften ved å tygge gjentatte ganger på offeret. Giften er ikke dødelig for mennesker.
Gilaøglen lever for det meste på marka, men kan klatre opp i busker. Den beveger seg sakte, og forsvarer seg ikke uten å bli provosert. Det meste av tiden tilbringes i skjul i hiet til pattedyr, under steiner og i fjellsprekker. Den er dagaktiv om våren når den kommer ut av dvale, men når temperaturen stiger går den over til å være nattaktiv.
Føden består av små pattedyr, reptiler og deres egg, insekter, og egg og unger til fugler som hekker på marka. Den tjukke halen brukes til å lagre fett, og den kan antakelig klare seg med å ete bare 3–4 ganger på ett år.
Paringstiden er om våren og tidlig på sommeren, og da kjemper hannene med hverandre. Hunnene legger egg annet hvert år fra juli til august. Nyklekkede unger er observert om våren, noe som tyder på eggene ligger i jorda 8–10 måneder.
Utbredelsen til gilaøgle omfatter det sørøstlige California, det aller sørvestligste Utah, sørlige Nevada, sørlige Arizona, sørvestlige New Mexico, det meste av Sonora, og det aller nordligste Sinaloa. Innenfor dette området forekommer den fra havnivå i Sonora til nesten 2000 m over havet i New Mexico.
Det er to underarter. Den nordlige H. s. cinctum har tversgående, lyse bånd på ryggen, og forekommer i Mojaveørkenen. Den andre underarten H. s. suspectum har et nettaktig mønster på ryggen, og overtar lenger øst og sør.
