Deomyinae er en underfamilie i musefamilien (Muroidea) som består av cirka 40 arter fordelt i fire slekter, hvorav to er monotypiske og én har to underslekter. Artene er muselignende gnagere (Rodentia) og måler typisk 7–18 cm uten halen. Artene har relativt tett og lang pels og prominente oppreiste ører og store øyne. De forekommer i ulike habitater, som skog og ørken, og er hovedsakelig terrestriske. Alle artene er utbredt i Afrika, mens Acomys spp. også finnes i vestlige deler av Asia østover til Pakistan, samt på øyene Kypros og Kreta i Middelhavet.
Deomyinae deler så langt man vet ingen morfologiske karaktertrekk som kan brukes til å skille gruppen fra andre grupper i musefamilien, selv om en tredje molar i overkjeven har blitt foreslått som et subtilt aspekt. Gruppens fellenevner er derfor ensidig genetisk belagt. Med bakgrunn i det biologiske mangfoldet gruppa viser, regner man med at opprinnelsen til den må ha stått i Afrika.
Myomorpha har tradisjonelt blitt delt inn i to overfamilier med i alt sju familier,[1] men ny forskning tyder nå på at det bør være ni.[2] To underfamilier i Dipodidae har i henhold til Wilson, Lacher & Mittermeier (2017) blitt løftet til full familiestatus; Sminthidae og Zapodidae. Familien Nesomyidae finnes bare i Afrika og på Madagaskar, og har utviklet økologiske nisjer som likner andre familier i musegruppen.
Deomyinae er en underfamilie i musefamilien (Muroidea) som består av cirka 40 arter fordelt i fire slekter, hvorav to er monotypiske og én har to underslekter. Artene er muselignende gnagere (Rodentia) og måler typisk 7–18 cm uten halen. Artene har relativt tett og lang pels og prominente oppreiste ører og store øyne. De forekommer i ulike habitater, som skog og ørken, og er hovedsakelig terrestriske. Alle artene er utbredt i Afrika, mens Acomys spp. også finnes i vestlige deler av Asia østover til Pakistan, samt på øyene Kypros og Kreta i Middelhavet.
Deomyinae deler så langt man vet ingen morfologiske karaktertrekk som kan brukes til å skille gruppen fra andre grupper i musefamilien, selv om en tredje molar i overkjeven har blitt foreslått som et subtilt aspekt. Gruppens fellenevner er derfor ensidig genetisk belagt. Med bakgrunn i det biologiske mangfoldet gruppa viser, regner man med at opprinnelsen til den må ha stått i Afrika.