Antennemaller (Ancistrus) er en gruppe harniskmaller som er utbredte i akvaristikken. Artene viser alle kjennetegnene til harniskmallene, men er vanligvis kortere (15 cm eller mindre), flatere og bredere, med et relativt bredere hode. Den egenskapen som oftest assosieres med slekten, nemlig kjøttfulle tentakler på hodet, finnes kun hos voksne hanner. Hunner kan ha tentakler langs snuten, men de er mindre, og de mangler tentakler på hodet. Fargene er vanligvis brunaktig, grå eller svart. Små hvite eller gule prikker er vanlig.
Antennemallene er typiske harniskmaller også når det gjelder matvalget: alger og andre organismer som vokser på harde overflater. Antennemaller opptrer ikke i stim, men gjemmer seg når de ikke eter. Unge individer finnes imidlertid ofte på godt opplyste grunner ved vannkanten, hvor de er sårbare byttedyr for fugler.
Gytingen foregår i hulrom. Hunnen legger eggene, og hannene passer på dem til de klekkes, og mens yngelen har brukt opp plommesekken. En hann kan vokte på flere eggklaser samtidig. Det har vært foreslått at tentaklene muligens tjener til å etterligne yngel for å trekke til seg hunner, eller at de kan utskille en substans som gir næring til yngelen.
Antennemaller (Ancistrus) er en gruppe harniskmaller som er utbredte i akvaristikken. Artene viser alle kjennetegnene til harniskmallene, men er vanligvis kortere (15 cm eller mindre), flatere og bredere, med et relativt bredere hode. Den egenskapen som oftest assosieres med slekten, nemlig kjøttfulle tentakler på hodet, finnes kun hos voksne hanner. Hunner kan ha tentakler langs snuten, men de er mindre, og de mangler tentakler på hodet. Fargene er vanligvis brunaktig, grå eller svart. Små hvite eller gule prikker er vanlig.
Antennemallene er typiske harniskmaller også når det gjelder matvalget: alger og andre organismer som vokser på harde overflater. Antennemaller opptrer ikke i stim, men gjemmer seg når de ikke eter. Unge individer finnes imidlertid ofte på godt opplyste grunner ved vannkanten, hvor de er sårbare byttedyr for fugler.
Gytingen foregår i hulrom. Hunnen legger eggene, og hannene passer på dem til de klekkes, og mens yngelen har brukt opp plommesekken. En hann kan vokte på flere eggklaser samtidig. Det har vært foreslått at tentaklene muligens tjener til å etterligne yngel for å trekke til seg hunner, eller at de kan utskille en substans som gir næring til yngelen.
