Virveldyr, ryggbeinsdyr eller ryggradsdyr (Vertebrata) er den største gruppa innan ryggstrengdyr, med om lag 60 000 artar, og inneheld blant anna menneske. Ho er den best undersøkte dyregruppa, men totalt sett er ho nokså liten — berre 5 % av alle kjende artar, og ein halv prosent av alle antatte artar, er virveldyr.
Virveldyra skil seg frå resten av ryggstrengdyra ved at dei har danna ein ryggsøyle av brusk eller bein. Dei fleste har òg utvikla to par lemmer og ein hjernekasse.
Ein har spora virveldyr tilbake til ostracodermiar, primitive fiskar som levde under silurtida (444–409 millionar år sidan), og til conodontar, ei gruppe ålaktige dyr som hadde fleire par beinete tannplater.
Fleire endringar oppstod i stamarten til alle virveldyra, og har halde seg i meir elle mindre uendra form:
Virveldyra kan delast inn i grupper ut frå slektskap:
Virveldyr, ryggbeinsdyr eller ryggradsdyr (Vertebrata) er den største gruppa innan ryggstrengdyr, med om lag 60 000 artar, og inneheld blant anna menneske. Ho er den best undersøkte dyregruppa, men totalt sett er ho nokså liten — berre 5 % av alle kjende artar, og ein halv prosent av alle antatte artar, er virveldyr.
Virveldyra skil seg frå resten av ryggstrengdyra ved at dei har danna ein ryggsøyle av brusk eller bein. Dei fleste har òg utvikla to par lemmer og ein hjernekasse.
Ein har spora virveldyr tilbake til ostracodermiar, primitive fiskar som levde under silurtida (444–409 millionar år sidan), og til conodontar, ei gruppe ålaktige dyr som hadde fleire par beinete tannplater.
EigenskaparFleire endringar oppstod i stamarten til alle virveldyra, og har halde seg i meir elle mindre uendra form:
Forbetra hjerne og sanseapparat. Hjernedelane som allereie fanst, for- og mellomhjerne, blei utvida bakover med midthjerne, hjernebru og forlenga marg. Mellomhjernen gav opphav til linseauge, som gjer det mogleg å ikkje berre skilja mellom lyst og mørkt, men også å fokusera. I tillegg oppstod sidelinjeorganet, som mellom anna kan sansa rørsle i vatn. Eit avsnitt av dette organet blei forskjøve inn i hovudet der det danna labyrinten, eit kombinert hørsels-, likevekts- og rørsleesorgan. Eit indre bruskskjelett som verna om sanseorgana, svelget og ryggstrengen. Stamarten til virveldyra hadde òg beinplater i huda, eit såkalla dermalskjelett. Gjellene blei til andedrettsorgan. Gjellene som hadde oppstått i den tidlegare stamarten til deuterostomiane hadde hatt som funksjonen å leia vatnet som hamna i tarmen under næringsopptak ut. Kretsløpssystemet fekk eit hjarte med framkammer (atrium), hjartekammer (ventriculum) og klaffar. Blodet inneheld raude blodlekamar. Ekskresjonsorgana var ikkje lenger fordelte i heile kroppen, men blei samla til eitt par nyrer med kvar sin urinleiar. InndelingVirveldyra kan delast inn i grupper ut frå slektskap:
Slimålar (som faktisk manglar virvellekamar) Niauge Kjevemunnar Bruskfiskar Heilhovudfiskar Haiar og skater Osteognathostomata («beinkjevemunnar») Sarcopterygii («kjøttfinna dyr») Kvastfinnefiskar Lungefiskar Landlevande virveldyr Amfibie Amniondyr Pattedyr Sauropsid Skjelpadder Lepidosauria («skjelløgler») Bruøgle Skjellkrypdyr Archosauria («urøgler») Krokodillar Fuglar Strålefinna fiskar Bikirar Størfisk Ekte beinfisk Dynnfisk Pansergjedde Eigentlege beinfiskarVirveldyr, hvirveldyr eller vertebrater (Vertebrata) er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppenavnet stammer fra det latinske begrepet vertebra og betyr ryggvirvel. Med sine mer enn 60 000 arter er gruppen den største blant ryggstrengdyrene. Den er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe, siden den kun utgjør cirka 5% av alle kjente arter, og kun en halv prosent av alle antatte arter.
Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke egenskaper som skiller dem fra de andre ryggstrengdyrene. Disse oppstod hos virveldyrenes stamfar, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.
Virveldyrene har tradisjonelt blitt regnes som en underrekke. Gruppen ble tidligere inndelt i sju eller åtte klasser.
Her følger en oversikt over virveldyrenes delgrupper, gruppert etter slektskap:
Antallet beskrevne arter er ganske likt fordelt mellom fisk og firefotinger. Følgende liste viser antallet eksisterende arter som har blitt beskrevet innenfor hver klasse, slik det ble estimert i IUCNs rødliste (2014.3).[1] Her deles imidlertid virveldyrene inn i ni klasser, noe som er en nyere måte å dele inn denne gruppen på.
Virveldyrgupper Bilde Klasse Estimert antall
slimåler 32 900 
niøyer kjevede
bruskfisker 
strålefinnefisker 
kjøttfinnefisker firefotinger 
amfibier 7 302 33 278 Amniote
krypdyr 10 038 _2.jpg)
fugler 10 425 .png)
pattedyr 5 513 Antall beskrevne arter totalt 66 178 IUCN anslår at det er beskrevet cirka 1 305 075 nålevende virvelløse dyr,[1] noe som betyr at virveldyr kun utgjør omkring 5% av verdens dyr.
Stamtre over fiskenes evolusjon. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra Tree of Life Web Project.[2]
Vertebrata?†Anaspida
†Osteostraci, panserfisk
Panserpadder, de første landvirveldyrene
Virveldyr, hvirveldyr eller vertebrater (Vertebrata) er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppenavnet stammer fra det latinske begrepet vertebra og betyr ryggvirvel. Med sine mer enn 60 000 arter er gruppen den største blant ryggstrengdyrene. Den er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe, siden den kun utgjør cirka 5% av alle kjente arter, og kun en halv prosent av alle antatte arter.
