nimet breadcrumb-navigoinnissa
Svineblom er ei planteslekt i korgplantefamilien. Ho er ei stor slekt som omfattar ca. 1250 artar, og er ei av dei største slektene i gruppa blomstrande plantar.[1] Plantar frå slekta finst over nesten heile verda.[2]
Slekta utviklar seg i midten eller slutten av miocen.[3]
I Noreg veks elleve artar frå svineblomslekta . Desse har gule blomstrar med ei rekkje lange indre korgdekkblad og ei rekkje korte ytre dekkblad.
Svineblom er ei planteslekt i korgplantefamilien. Ho er ei stor slekt som omfattar ca. 1250 artar, og er ei av dei største slektene i gruppa blomstrande plantar. Plantar frå slekta finst over nesten heile verda.
Slekta utviklar seg i midten eller slutten av miocen.
Svineblomslekta (Senecio) er ei slekt i kurvplantefamilien, som er utbredt i hele verden. De er ett- eller flerårige. Bladene sitter skruestilt på stengelen, de er hele eller fjærdelte. Korgene sitter i halvskjerm eller noen ganger enkeltvis. Korgdekkblad er i et lag, men med en rekke korte støtteblad nedenfor korgdekkbladene. Kronene er gule. Kantblomstene i korgen er hunnlige, men de mangler noen ganger. Rørblomstene innenfor har begge kjønn. Frukta har ribber, og fnokkhår er hele eller noen få ganger tannede.
De fleste artene innen slekten i Norge bør sees på som giftige, og de kan gi leverskader, tarmblødninger og kreft. Da landøya, dikesvineblom og åkersvineblom var testet positivt for pyrrolizidinalkaloider i eller før 1984.[trenger referanse]
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Svineblomslekta (Senecio) er ei slekt i kurvplantefamilien, som er utbredt i hele verden. De er ett- eller flerårige. Bladene sitter skruestilt på stengelen, de er hele eller fjærdelte. Korgene sitter i halvskjerm eller noen ganger enkeltvis. Korgdekkblad er i et lag, men med en rekke korte støtteblad nedenfor korgdekkbladene. Kronene er gule. Kantblomstene i korgen er hunnlige, men de mangler noen ganger. Rørblomstene innenfor har begge kjønn. Frukta har ribber, og fnokkhår er hele eller noen få ganger tannede.
De fleste artene innen slekten i Norge bør sees på som giftige, og de kan gi leverskader, tarmblødninger og kreft. Da landøya, dikesvineblom og åkersvineblom var testet positivt for pyrrolizidinalkaloider i eller før 1984.[trenger referanse]
