Gurkemeie er eit skarpt gulfarga krydder som blir mykje brukt i indisk matlaging og hinduistisk religionsutøving. Krydderet kjem frå rota av gurkemeieplanten frå ingefærfamilien.
Denne matartikkelen som har med hinduisme å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han. Gurkemeie (Curcuma longa L.) er en flerårig plante som hører til ingefærfamilien. Den kan bli over to meter høy, har liljeliknende blad og blekgule til rosa blomster i form av et aks. Under jorden er en rotknoll med flere sylindriske siderøtter.
Gurkemeie stammer fra Sydøstasia. Den største produsenten er India, men den blir også dyrket i Kina, Taiwan, Indonesia, Sri Lanka, Australia, Afrika, Peru og Karibia. Krydderplanten ble antakelig tatt med til Europa av venetianeren Marco Polo (1254–1324). I sin bok En beskrivelse av verden omtaler han planten som «en frukt som likner safran».
Krydderet gurkemeie, av og til kalt indisk safran, er plantens tørkede og malte rotknoll. Krydderet inneholder stoffet curkummin, et stoff som lenge har vært ansett for å ha helende effekt mot en rekke sykdommer[1], og kan brukes til å teste for grunnstoffet bor. Aromaen minner om ingefær, smaken er lett bitter og skarp. Den blir sjelden brukt alene,[trenger referanse] men er en viktig del av karri, som får den gule fargen sin fra gurkemeien. Også sennep og worchestershiresaus inneholder ofte gurkemeie. Gurkemeie er lysømfintlig og må lagres mørkt.
Importen av gurkemeie til Norge har øket sterkt de første ti årene av 2000-tallet, fra 4707 kilo i 1999, til 7693 kg i 2003, 9224 kg i 2006, 16 699 kg i 2009 og 28 531 i 2011.[2]
Gurkemeie kan brukes som en rimeligere fargeerstatning for safran, f.eks. i lussekatter.
I folkemedisinen har gurkemeie hatt utstrakt anvendelse, men grunnet lav biotilgjengelighet er de effektene man ser in vitro vanskelige å gjenskape in vivo.[3] Av denne årsak har alternative behandlere også forsøkt å gi pasienter gurkemeie intravenøst, noe som kan være svært farlig og som også har medført dødsfall.[4]
Gurkemeie (Curcuma longa L.) er en flerårig plante som hører til ingefærfamilien. Den kan bli over to meter høy, har liljeliknende blad og blekgule til rosa blomster i form av et aks. Under jorden er en rotknoll med flere sylindriske siderøtter.
Gurkemeie stammer fra Sydøstasia. Den største produsenten er India, men den blir også dyrket i Kina, Taiwan, Indonesia, Sri Lanka, Australia, Afrika, Peru og Karibia. Krydderplanten ble antakelig tatt med til Europa av venetianeren Marco Polo (1254–1324). I sin bok En beskrivelse av verden omtaler han planten som «en frukt som likner safran».
Krydderet gurkemeie, av og til kalt indisk safran, er plantens tørkede og malte rotknoll. Krydderet inneholder stoffet curkummin, et stoff som lenge har vært ansett for å ha helende effekt mot en rekke sykdommer, og kan brukes til å teste for grunnstoffet bor. Aromaen minner om ingefær, smaken er lett bitter og skarp. Den blir sjelden brukt alene,[trenger referanse] men er en viktig del av karri, som får den gule fargen sin fra gurkemeien. Også sennep og worchestershiresaus inneholder ofte gurkemeie. Gurkemeie er lysømfintlig og må lagres mørkt.
Importen av gurkemeie til Norge har øket sterkt de første ti årene av 2000-tallet, fra 4707 kilo i 1999, til 7693 kg i 2003, 9224 kg i 2006, 16 699 kg i 2009 og 28 531 i 2011.
Gurkemeie kan brukes som en rimeligere fargeerstatning for safran, f.eks. i lussekatter.
I folkemedisinen har gurkemeie hatt utstrakt anvendelse, men grunnet lav biotilgjengelighet er de effektene man ser in vitro vanskelige å gjenskape in vivo. Av denne årsak har alternative behandlere også forsøkt å gi pasienter gurkemeie intravenøst, noe som kan være svært farlig og som også har medført dødsfall.
