Platan er trær i slekta Platanus som den eneste nålevende slekta i platanfamilien. De blir 30–50 m høye med håndflikede, lønneliknende blader og karakteristiske blomster og piggete frukter.
Alle arter, unntatt den sørøstasiatiske Platanus kerrii, er løvfellende. Bladene sitter spredt i motsetning til lønn, som alltid har motsatte blad. Barken skaller av i uregelmessige flak, noe som gjør stammen lett å kjenne igjen. Blomstene er énkjønnede, men begge typer sitter på samme tre. Blomstene sitter i runde hoder som igjen henger i klaser. De har vindbestøving.
Naturlig er platan vidt utbredt i tempererte til subtropiske strøk på den nordlige halvkule. Viltvoksende trær vokser helst langs elver og andre steder med fuktig jord, men plantede trær klarer seg godt selv der det er svært tørt. Det tette løvverket gjør at de brukes mye som skyggegivende trær i byer i Spania og andre land med tilsvarende klima. Et godt eksempel er Barcelona.
Hybridplatan[1] (londonplatan) er den mest hardføre arten og er plantet i gatene i London og mange andre storbyer. Denne arten er også vanlig plantet i Danmark og Sør-Sverige. Hybridplatan tåler mye luftforurensning og at asfalt og beleggingsstein delvis dekker røttene, så den egner seg godt i bygater.[2] I Norge blir hybridplatan av og til plantet på milde steder på Vest- og Sørlandet. I Oslo sentrum finnes det ett eksemplar i avslutningen av Lille Grensen mot Akersgata og ett på Stortings plass.[3]
Bladene hos platan kan forveksles med blader hos lønn, men blomstene og fruktene er ganske forskjellige. Carl von Linné understreket likheten ved å gi spisslønn det vitenskapelige navnet Acer platanoides (= platan-lignende) og platanlønn Acer pseudoplatanus (= falsk platan). Disse to lønneartene er i motsetning til platan vanlige i Sør-Norge. I tillegg har den vanligst planta varianten av platan, hybridplatan (londonplatan, Platanus × hispanica) et mye brukt alternativt vitenskapelig navn som peker mot lønn: Platanus × acerifolia (= lønneblad(a)). På amerikansk engelsk kalles platan sycamore, noe som åpner for forveksling både med den egentlige sykomor, morbærfiken (Ficus sycomorus), og platanlønn (sycamore maple).
Den sistnevnte hybriden er den hyppigst brukte til beplantning i byer og landsbyer.
Slekta Platanus ble i Cronquist-systemet ført til en egen familie, Platanaceae, i ordenen Hamamelidales. Den utdødde slekta Macginitiea ble regnet til samme familie. Etter at genetiske metoder ble tatt i bruk fra 1990-tallet viste det seg, ganske overraskende, at platanfamilien er nærmest beslekta med proteafamilien og lotusfamilien.[4][5][6][7] Disse tre familiene plasseres nå i ordenen Proteales, og i APG III oppfattes Platanaceae som en egen familie.
Platan er trær i slekta Platanus som den eneste nålevende slekta i platanfamilien. De blir 30–50 m høye med håndflikede, lønneliknende blader og karakteristiske blomster og piggete frukter.
Alle arter, unntatt den sørøstasiatiske Platanus kerrii, er løvfellende. Bladene sitter spredt i motsetning til lønn, som alltid har motsatte blad. Barken skaller av i uregelmessige flak, noe som gjør stammen lett å kjenne igjen. Blomstene er énkjønnede, men begge typer sitter på samme tre. Blomstene sitter i runde hoder som igjen henger i klaser. De har vindbestøving.
Naturlig er platan vidt utbredt i tempererte til subtropiske strøk på den nordlige halvkule. Viltvoksende trær vokser helst langs elver og andre steder med fuktig jord, men plantede trær klarer seg godt selv der det er svært tørt. Det tette løvverket gjør at de brukes mye som skyggegivende trær i byer i Spania og andre land med tilsvarende klima. Et godt eksempel er Barcelona.
Hybridplatan (londonplatan) er den mest hardføre arten og er plantet i gatene i London og mange andre storbyer. Denne arten er også vanlig plantet i Danmark og Sør-Sverige. Hybridplatan tåler mye luftforurensning og at asfalt og beleggingsstein delvis dekker røttene, så den egner seg godt i bygater. I Norge blir hybridplatan av og til plantet på milde steder på Vest- og Sørlandet. I Oslo sentrum finnes det ett eksemplar i avslutningen av Lille Grensen mot Akersgata og ett på Stortings plass.
Bladene hos platan kan forveksles med blader hos lønn, men blomstene og fruktene er ganske forskjellige. Carl von Linné understreket likheten ved å gi spisslønn det vitenskapelige navnet Acer platanoides (= platan-lignende) og platanlønn Acer pseudoplatanus (= falsk platan). Disse to lønneartene er i motsetning til platan vanlige i Sør-Norge. I tillegg har den vanligst planta varianten av platan, hybridplatan (londonplatan, Platanus × hispanica) et mye brukt alternativt vitenskapelig navn som peker mot lønn: Platanus × acerifolia (= lønneblad(a)). På amerikansk engelsk kalles platan sycamore, noe som åpner for forveksling både med den egentlige sykomor, morbærfiken (Ficus sycomorus), og platanlønn (sycamore maple).
