nomes no trilho de navegação
Blautdyr eller molluskar er ei rekkje protostome dyr som lever i fuktige habitat over heile jorda. Det eksisterer stor diversitet innanfor gruppa, men den grunnleggjande oppbygnaden til ein mollusk er den same overalt. Det finst omkring 112 000 artar blautdyr, m.a. muslingar, sniglar og blekksprut.
Kroppen til eit blautdyr kan delast inn i tre element: hovud/fot, visceralmasse og kappe.
Hovud/fot-regionen er nedst på dyret, og omfattar naturleg nok hovudet og foten. Hovudet inneheldt eit ganglion (primitiv hjerne) og ein munn med raspetunge (radula, unnataket er muslingar som manglar dette). Foten finst i ei rekkje ulike spesialiseringar; men nyttast hovudsakleg til rørsle.
Visceralmassa er masse med innvolar i. Nokre av organa me finn her inkluderer tarmsystem, kjønnsorgan, gjeller og vanlegvis eit delvis ope blodkarsystem med hjarta. Blekksprutane skil seg her ut ved å ha lukka blodkarsystem. I samband med hjarta og gonadar finn me òg ekte coelom, som gjer at me klassifiserer molluskane som eucoelomate dyr.
Gjellene til blautdyra vert vanlegvis funne i kappehola, der dei som regel opptrer i par. Unnataket er sniglane, som på grunn av kroppsvridning (torsjon) har mista den eine. Muslingar utmerker seg med særs store gjeller, som i tillegg til gassveksling vert nytta til å fanga opp næringspartiklar, som seinare vert transportert til munnen med cilier og palpar.
Kappen hjå dei fleste molluskar skil ut kalk eller perlemor og dannar skal.
Klassar:
[en.wikipedia.org/wiki/Mollusca Engelsk wikipedia]
Blautdyr eller molluskar er ei rekkje protostome dyr som lever i fuktige habitat over heile jorda. Det eksisterer stor diversitet innanfor gruppa, men den grunnleggjande oppbygnaden til ein mollusk er den same overalt. Det finst omkring 112 000 artar blautdyr, m.a. muslingar, sniglar og blekksprut.
Bløtdyr eller mollusker (Mollusca) er en rekke med virvelløse dyr, altså dyr som mangler ryggsøyle eller ryggstreng og derfor har en uleddet kropp og bløt hud. Mange bløtdyr har imidlertid et skall til beskyttelse, som er bygget opp av kalk og proteiner. Det har blitt estimert at det trolig eksisterer mer enn 100 000 ulike nålevende arter av bløtdyr,[1] men ingen vet nøyaktig hvor mange som egentlig finnes. I tillegg er cirka 35 000 fossile arter kjent. De fleste artene er marine, men det finnes også limiske (for eksempel muslinger og noen snegler) og terrestriske arter (for eksempel lungesnegler og spesialiserte arter av forgjellesnegler).
Bløtdyr utgjør cirka 23 prosent av alle navngitte marine organismer, og er med det også den den største gruppen av marine dyr. De utviser et betydelig biologisk mangfold, både hva anatomi, atferd og valg av habitat angår. Gruppen deles som regel videre inn i ni (som her) eller ti klasser, litt etter hvilken taksonomisk inndeling som blir fulgt, hvorav åtte eksisterende og én (som her) eller to klasser som er totalt utdødd. Snegler (Gastropoda) er langt den mest tallrike gruppen hva artsrikdom angår, og utgjør cirka 80 prosent av bløtdysartene.
Per 2016 var det i henhold til Artsdatabanken registrert cirka 950 arter med bløtdyr i Norge, hvorav 796 marine og 51 som er relaterte til ferskvann.
Bløtdyr oppsto trolig under tidlig kambrium, for rundt 560 millioner år siden. Skallrester er de vanligste fossilene, men det er også funnet krypespor etter bløtdyr. I oldtiden var det flere grupper av bløtdyr enn i dag, men de gruppene som fortsatt eksisterer fantes alt mot slutten av kambrium. De eldste fossilene er funnet etter dyr som levde i havet, men ferskvannsbløtdyr oppsto trolig ikke så lenge etter. Landlevende bløtdyr oppsto imidlertid først i karbon.
Hos bløtdyrene er kroppen delt i hode, fot, innvollssekk og kappe.
De fleste bløtdyr puster med gjeller (ktenidier). Unntaket er lungesneglene, samt arter av marine forgjellesnegler som albuesnegl og bakgjellesnegler (nakensnegler) som har utviklet sekundære gjeller.
Forplantningskjertelen kan være både paret og uparet, og dyret kan være både særkjønnet eller tvekjønnet. Forplantningsorganene er ofte knyttet til kompliserte bikjertler og eiendommelige paringsorganer. De fleste artene legger eggene i klumper, men mange har også planktoniske egg som svever fritt i vannmassene. Eggene utvikles som regel til en flimmerhårkledd larveform, kalt veligerlarver. Disse svømmer fritt i vannmassene ved hjelp av flimmerhårene og har betydning for dyras utbredelse. I noen tilfeller trenger også avkommet (veligerlarvene) et vertsdyr for å utvikle seg.
Inndelingen under følger WoRMS og er i henhold til WoRMS (2004).[2] Norske navn følger i hovedsak Artsdatabanken, men navn i parentes er kun uoffisielle beskrivelser.
Bløtdyr eller mollusker (Mollusca) er en rekke med virvelløse dyr, altså dyr som mangler ryggsøyle eller ryggstreng og derfor har en uleddet kropp og bløt hud. Mange bløtdyr har imidlertid et skall til beskyttelse, som er bygget opp av kalk og proteiner. Det har blitt estimert at det trolig eksisterer mer enn 100 000 ulike nålevende arter av bløtdyr, men ingen vet nøyaktig hvor mange som egentlig finnes. I tillegg er cirka 35 000 fossile arter kjent. De fleste artene er marine, men det finnes også limiske (for eksempel muslinger og noen snegler) og terrestriske arter (for eksempel lungesnegler og spesialiserte arter av forgjellesnegler).
Bløtdyr utgjør cirka 23 prosent av alle navngitte marine organismer, og er med det også den den største gruppen av marine dyr. De utviser et betydelig biologisk mangfold, både hva anatomi, atferd og valg av habitat angår. Gruppen deles som regel videre inn i ni (som her) eller ti klasser, litt etter hvilken taksonomisk inndeling som blir fulgt, hvorav åtte eksisterende og én (som her) eller to klasser som er totalt utdødd. Snegler (Gastropoda) er langt den mest tallrike gruppen hva artsrikdom angår, og utgjør cirka 80 prosent av bløtdysartene.
Per 2016 var det i henhold til Artsdatabanken registrert cirka 950 arter med bløtdyr i Norge, hvorav 796 marine og 51 som er relaterte til ferskvann.
