Dioscorea er ei planteslekt i yamsrotfamilien.
Artene er klatrende urter med jordstengel eller knoll. Stengelen kan være venstre- eller høyreslyngende, forgrenet eller ikke, og furet eller glatt. Noen arter har yngleknopper i bladhjørnene. Bladene sitter i utgangspunktet spredt, men hos noen arter sitter de tilsynelatende motsatt eller kransstilt. Bladene er brede med lang stilk. Det er flere langsgående hovednerver som er forbundet med sidenerver til et rutenett, noe som er svært uvanlig blant enfrøbladete planter.
De enkjønnede, oversittende blomstene sitter i forgrenede klaser. Plantene er som regel særbu, men sambu planter forekommer også. Blomstene er som regel små uten sterke farger. Frukten er en kapsel med tre vinger. Plantene inneholder tanniner og saponiner.
Dioscorea er utbredt i de fleste tropiske til varmt tempererte strøk. Anslag for artsantallet varierer mellom 350 og 800, men de fleste kilder angir litt over 600 arter. De tidligere slektene Borderea, Epipetrum, Nanarepenta, Rajania, Tamus og Testudinaria regnes nå som synonymer for Dioscorea. I Europa og tilstøtende deler av Asia er det seks arter. Lengst mot nord går Dioscorea communis, som vokser nordover til De britiske øyer, Belgia og sørvestlige Tyskland.
Noen arter dyrkes overalt i tropene, men spesielt i Vest-Afrika, for de stivelsesholdige knollene. De kalles yams og brukes på samme måte som potet, søtpotet og maniok. Andre arter er tradisjonelt blitt brukt til medisinske formål. Innholdet av saponiner gjør at noen arter brukes til å syntetisere kortison og menneskelige kjønnshormoner.
Dioscorea er ei planteslekt i yamsrotfamilien.
Artene er klatrende urter med jordstengel eller knoll. Stengelen kan være venstre- eller høyreslyngende, forgrenet eller ikke, og furet eller glatt. Noen arter har yngleknopper i bladhjørnene. Bladene sitter i utgangspunktet spredt, men hos noen arter sitter de tilsynelatende motsatt eller kransstilt. Bladene er brede med lang stilk. Det er flere langsgående hovednerver som er forbundet med sidenerver til et rutenett, noe som er svært uvanlig blant enfrøbladete planter.
De enkjønnede, oversittende blomstene sitter i forgrenede klaser. Plantene er som regel særbu, men sambu planter forekommer også. Blomstene er som regel små uten sterke farger. Frukten er en kapsel med tre vinger. Plantene inneholder tanniner og saponiner.
Dioscorea er utbredt i de fleste tropiske til varmt tempererte strøk. Anslag for artsantallet varierer mellom 350 og 800, men de fleste kilder angir litt over 600 arter. De tidligere slektene Borderea, Epipetrum, Nanarepenta, Rajania, Tamus og Testudinaria regnes nå som synonymer for Dioscorea. I Europa og tilstøtende deler av Asia er det seks arter. Lengst mot nord går Dioscorea communis, som vokser nordover til De britiske øyer, Belgia og sørvestlige Tyskland.
Noen arter dyrkes overalt i tropene, men spesielt i Vest-Afrika, for de stivelsesholdige knollene. De kalles yams og brukes på samme måte som potet, søtpotet og maniok. Andre arter er tradisjonelt blitt brukt til medisinske formål. Innholdet av saponiner gjør at noen arter brukes til å syntetisere kortison og menneskelige kjønnshormoner.
