Hagerips, i daglegtale kalla rips er ein bærberande busk. Planten var opphavleg viltvoksande, men det er den dyrka ripsen som er best kjent. Rips finst som raude, gule eller kvite bær og blir kalla etter det raudrips og kvitrips. Det er raudrips som er mest vanleg i Noreg.
Som hagebær er ripsen ein av dei mest hardføre bærbuskane i Noreg. Sylting av rips har vore kjent heilt sidan 1600-talet, og på 1700-talet var buskene svært utbreidde.
Rips inneheld ein god del C-vitamin og mineral, i tillegg til stoffet pektin som gjer bæra veleigna seg til gelé og sylting.
Den norske sesongen er frå juli-september.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Hagerips 
Denne biologiartikkelen som har med mat å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
Hagerips, i daglegtale kalla rips er ein bærberande busk. Planten var opphavleg viltvoksande, men det er den dyrka ripsen som er best kjent. Rips finst som raude, gule eller kvite bær og blir kalla etter det raudrips og kvitrips. Det er raudrips som er mest vanleg i Noreg.
Som hagebær er ripsen ein av dei mest hardføre bærbuskane i Noreg. Sylting av rips har vore kjent heilt sidan 1600-talet, og på 1700-talet var buskene svært utbreidde.
Rips inneheld ein god del C-vitamin og mineral, i tillegg til stoffet pektin som gjer bæra veleigna seg til gelé og sylting.
Hagerips er en type bær. Den var opprinnelig viltvoksende, men det er de dyrkede ripsene som er best kjent. Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde som er mest vanlig i Norge. Som hagebær er ripsen et av de mest hardføre bærene i Norge. Sylting av rips har vært kjent helt siden 1600-tallet, og på 1700-tallet var buskene svært utbredt.
Rips inneholder en god del C-vitamin og mineraler, i tillegg til stoffet pektin som gjør at den egner seg til gelé og sylting.
Den norske sesongen er fra juli – september.
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Hagerips er en type bær. Den var opprinnelig viltvoksende, men det er de dyrkede ripsene som er best kjent. Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde som er mest vanlig i Norge. Som hagebær er ripsen et av de mest hardføre bærene i Norge. Sylting av rips har vært kjent helt siden 1600-tallet, og på 1700-tallet var buskene svært utbredt.
Rips inneholder en god del C-vitamin og mineraler, i tillegg til stoffet pektin som gjør at den egner seg til gelé og sylting.
Den norske sesongen er fra juli – september.
