Pistacia atlantica er et løvfellende tre.
Det ligner på terpentintre, men er høyere, opptil 10 meter, og av og til enda høyere. Hovedbladstilken har smale vinger. Typiske voksesteder er steinete steder, åpen skog og maquis. I Levanten vokser den blant annet i parkaktig vegetasjon sammen med løvfellende eikearter, styrakstre og judastre i overgangen mellom middelhavsvegetasjon og den irano-turanske vegetasjonsregionen. I Nord-Afrika og Midtøsten er det vanlig i halvørken.
Treet er utbredt over et stort område fra Kanariøyene og Marokko i vest til Kaukasus i nord og Afghanistan og Pakistan i øst. I Europa finnes arten i nordøstre Hellas, den europeiske delen av Tyrkia og Krim.
Frukten brukes til å produsere olje for husholdningsbruk, medisin og belysning. Av harpiksen lages det terpentin. Treet brukes som podestamme for pistasj. Gallelus lager store galler som brukes til å fremstille garvestoffer.
Pistacia atlantica er et løvfellende tre.
Det ligner på terpentintre, men er høyere, opptil 10 meter, og av og til enda høyere. Hovedbladstilken har smale vinger. Typiske voksesteder er steinete steder, åpen skog og maquis. I Levanten vokser den blant annet i parkaktig vegetasjon sammen med løvfellende eikearter, styrakstre og judastre i overgangen mellom middelhavsvegetasjon og den irano-turanske vegetasjonsregionen. I Nord-Afrika og Midtøsten er det vanlig i halvørken.
Treet er utbredt over et stort område fra Kanariøyene og Marokko i vest til Kaukasus i nord og Afghanistan og Pakistan i øst. I Europa finnes arten i nordøstre Hellas, den europeiske delen av Tyrkia og Krim.
Frukten brukes til å produsere olje for husholdningsbruk, medisin og belysning. Av harpiksen lages det terpentin. Treet brukes som podestamme for pistasj. Gallelus lager store galler som brukes til å fremstille garvestoffer.
