Dipteridaceae je čeleď kapradin z řádu gleicheniotvaré. Jsou to středně velké kapradiny nápadného vzhledu, rostoucí v tropické Asii a v Austrálii.
Dipteridaceae jsou pozemní kapradiny s dlouhým podzemním plazivým oddenkem pokrytým tmavě červenými štětinovitými chlupy. Listy jsou řapíkaté, s čepelí rozdělenou na dvě poloviny. Listy Dipteris jsou až 70 cm široké, až k bázi dělené, s oběma polovinami hluboce laločnatými. Druh Dipteris lobbiana má laloky listů velmi úzké. Cheiropleuria bicuspis má poloviny listu nedělené. Žilnatina je dichotomicky větvená do několika řádů. Sporangia jsou v kupkách bez ostěry, umístěných jednotlivě na spodní straně listů.[1][2][3]
Čeleď Dipteridaceae zahrnuje 6 žijících druhů ve 2 rodech.[4] Rod Dipteris zahrnuje 5 druhů a je rozšířen od jižní Číny přes jihovýchodní Asii po Austrálii.[2] Rod Cheiropleuria zahrnuje jediný druh, Cheiropleuria bicuspis, rozšířený od jižní Číny po Novou Guineu.[3]
Nejstarší nálezy zástupců Dipteridaceae se datují do starších druhohor, do triasu. Vymřelí zástupci: Dictyophyllum, Clathropteris, Camptopteris, Hausmannia, Thaumatopteris. Fosilní nálezy jsou známy z Evropy, východní Asie, Severní i Jižní Ameriky, Austrálie, Grónska a Antarktidy. Největšího rozvoje dosáhly na přelomu svrchního triasu a spodní křídy, přibližně před 200 miliony let.[5]
Dipteris conjugata je občas pěstována jako zvláštnost v botanických zahradách. Je např. ve sklenících Pražské botanické zahrady v Tróji.[6]
Dipteridaceae je čeleď kapradin z řádu gleicheniotvaré. Jsou to středně velké kapradiny nápadného vzhledu, rostoucí v tropické Asii a v Austrálii.
The Dipteridaceae is a family of ferns in the order Gleicheniales of the class Polypodiopsida.[1] They are commonly known as umbrella ferns and contain two genera, Cheiropleuria and Dipteris,[2] with a total of nine species confined to Asia, New Guinea and northern Australia[3] While currently a small family, they were much more abundant in the Mesozoic era, with the oldest fossils being known from the Middle Triassic of Italy, Australia and Argentina. Seven fossil genera are recognised, including Hausmannia, Clathropteris, Dictyophyllum, Thaumatopteris, Camptopteris, and Polyphacelus.[4]
The following diagram shows the placement of Dipteridaceae in a likely phylogenic relationship with the other two families of Gleicheniales.[5]
Gleicheniales Gleicheniaceae6 genera
Matoniaceae2 genera
DipteridaceaeCheiropleuria – about 3 species
Dipteris – about 7 species
Las dipteridáceas (nombre científico Dipteridaceae) son una familia de helechos que en el moderno sistema de Christenhusz et al. 2011[1][2][3] son monofiléticas.
La clasificación más actualizada es la de Christenhusz et al. 2011[1][2][3] (basada en Smith et al. 2006,[4] 2008);[5] que también provee una secuencia lineal de las licofitas y monilofitas.
Ubicación taxonómica:
Plantae (clado), Viridiplantae, Streptophyta, Streptophytina, Embryophyta, Tracheophyta, Euphyllophyta, Monilophyta, Clase Polypodiopsida, Orden Gleicheniales, familia Dipteridaceae.
Hennipman (1996) sugirió la inclusión de Dipteridaceae y Matoniaceae en Gleicheniaceae. Sin embargo Smith et al. (2006) mantienen a las familias divididas, debido a sus diferencias morfológicas distintivas.
2 géneros:
Cerca de 11 especies.
Monofilético (Kato et al. 2001, Pryer et al. 2004b).
El registro fósil comienza en el Triásico tardío.
Actualmente distribuidas en India, el sudeste de Asia, el este y sudeste de China, centro y sur de Japón, y desde Malasia hasta Melanesia y el oeste de Polinesia (Samoa).
Con las características de Pteridophyta.
Rizomas largamente rastreros, solenostélicos o protostélicos. Cubiertos con cerdas ("bristles") o pelos articulados. Pecíolos con un único haz vascular en su lado proximal, y una polistela en su lado distal. Las láminas (las estériles, al menos) separadas por grietas en dos o más partes subiguales. Venas altamente reticuladas, con venillas inclusas. Soros exindusiados, discretos, "compitales" (a los que llegan muchas venas). Soros esparcidos a lo largo de la superficie, o bien hojas dimórficas y las fértiles cubiertas por esporangios. Los esporangios dentro de cada soro maduran de forma simultánea, o bien maduración mixta (algunos soros con maduración simultánea y otros maduran en forma gradual). Esporangios con pie de 4 células de espesor. Anillo casi vertical o ligeramente oblicuo.
Esporas elipsoides y con marca monolete, o bien tetraédricas y con marca trilete. 64 o 128 esporas por esporangio.
Gametofitos cordados-taloides.
Número de cromosomas: x = 33.
Las dipteridáceas (nombre científico Dipteridaceae) son una familia de helechos que en el moderno sistema de Christenhusz et al. 2011 son monofiléticas.
Les Dipteridaceae sont une famille de fougères de l'ordre Gleicheniales de la classe Polypodiopsida[1]. Communément appelées fougères parapluie et groupées en deux genres, Cheiropleuria (en) et Dipteris (en)[2], elles comptent un total de neuf espèces confinées à l'Asie, la Nouvelle-Guinée et le nord de l'Australie[3]. Bien que constituant actuellement une petite famille, ils étaient beaucoup plus abondants dans à l'ère mésozoïque, avec les fossiles les plus anciens connus du Trias moyen d'Italie, d'Australie et d'Argentine. Sept genres fossiles sont reconnus, dont Hausmannia, Clathropteris, Dictyophyllum, Thaumatopteris, Camptopteris et Polyphacelus[4].
Le diagramme suivant montre le placement des Dipteridaceae dans une relation phylogénique probable avec les deux autres familles de l'ordre des Gleicheniales[5] :
Gleicheniales6 genres
2 genres
Cheiropleuria (en) – environ 3 espèces
Dipteris (en) – environ 7 espèces
Le nom vient du genre type Dipteris, dérivé du grec δυο / dyo, deux, et πτέρης / pteris, fougère, en référence aux feuilles bipartites.
Dipteridaceae merupakan salah satu suku anggota tumbuhan paku (Pteridophyta).
Dipteridaceae is een kleine familie met twee recente geslachten en elf of twaalf recente soorten varens, die verspreid zijn over tropische streken van Zuidoost-Azië.
Fossielen van Dipteridaceae worden voor het eerst aangetroffen in het boven-Trias (228 tot 200 miljoen jaar geleden).
De familie Dipteridaceae is vernoemd naar het geslacht Dipteris.
Dipteridaceae zijn vaatplanten met een zeer duidelijke generatiewisseling. De sporofyten bezitten goed ontwikkelde wortels, stengels en macrofyllen (bladen met vertakte nerven) en een uitgebreid systeem van vaatbundels. De gametofyten zijn veel kleiner en bestaan uit niet meer dan een prothallium.
Ze bezitten lange, kruipende rizomen, bezet met haren. De stengels zijn solenostelisch of protostelisch met één centrale vaatbundel die zich naar de top toe opsplitst. De bladen zijn monomorf of dimorf, in het laatste geval zijn ten minste de steriele bladen (trofoforen) handvormig samengesteld met twee of meer gelijkvormige deelblaadjes.
De sporenhoopjes of sori liggen verspreid op de onderzijde van het blad en zijn weinig opvallend of (bij dimorfe bladen) bedekken het volledige fertiele blad (sporofoor). Ze dragen geen of onvolledige dekvliesjes. De sporendoosjes of sporangia staan op steeltjes en bezitten een bijna verticale of licht schuine annulus (een lijn van bijzondere, verdikte cellen van de sporangiumsteel tot de top, die een rol speelt bij het openen van het sporendoosje). De sporen zijn bolvormige monosporen of kubusvormige tetrasporen.
De familie omvat enkel terrestrische, tropische soorten met een verspreidingsgebied over India, Zuidoost-Azië, Zuidoost-China, het zuiden van Japan en de eilandengroepen van Maleisië tot Melanesië en het westen van Polynesië (Samoa).
In de recente taxonomische beschrijving van Smith et al. (2006) is de familie Dipteridaceae naast de Gleicheniaceae en de Matoniaceae opgenomen in de orde Gleicheniales.
Volgens diezelfde auteurs omvat de familie twee recente geslachten met in totaal elf soorten[1], waarbij ook alle soorten van de voormalige familie Cheiropleuriaceae. De familie vormt in deze samenstelling een monofyletische groep.
Daarnaast worden in de Dipteridaceae enkele fossiele geslachten geplaatst.
Geslacht: Cheiropleuria
Soorten: C. bicuspis · C. integrifolia · C. parva · C. tricuspe · C. vespertilio
Geslacht: Dictyophyllum †
Soorten: D. acutilobum · D. bremerense · D. davidii · D. irregularis · D. nilssonii · D. rugosum · D. shirleyi
Geslacht: Dipteris
Soorten: D. chinensis · D. conjugata · D. lobbiana · D. nieuwenhuisii · D. novoguineensis · D. papilioniformis · D. quinquefurcata · D. wallichii
Geslacht: Hausmannia †
Soorten: H. bipartita · H. buchii · H. crenata · H. deferrariisii · H. dentata · H. dichotoma · H. fisheri · H. forchhammeri · H. indica · H. kohlmannii · H. montanensis · H. morinii · H. papilio · H. rigida · H. sinensis · H. ussuriensis
Dipteridaceae is een kleine familie met twee recente geslachten en elf of twaalf recente soorten varens, die verspreid zijn over tropische streken van Zuidoost-Azië.
Fossielen van Dipteridaceae worden voor het eerst aangetroffen in het boven-Trias (228 tot 200 miljoen jaar geleden).
Dipteridaceae er en familie av bregner innen ordenen av såkalte «gaffelbregner» Gleichenales, som også omfatter to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Familien har to slekter med i alt om lag 11 arter.
Artene er tropiske og vokser kun i Sørøst-Asia og østlige Asia. Utbredelsen omfatter India, Indokina, Kina, Japan, Malaysia og området til vest-Polynesia (Samoa)
Man har fossilfunn tilbake til øvre trias. Stenglene er lange og krypende, ofte dekket med hår. Bladene er delt i to eller mer, og sporene er diskrete hos Dipteris. Disse artene har vært kjent i 100-200 år. Kromosomtallet (x) er 33.
Enkelte forskere har regnet familien Cheiropleuriaceae som en egen familie, men den anses nå integrert i Dipteridaceae.
For en mer omfattende taksonomi, se: Bregneplanter
Dipteridaceae er en familie av bregner innen ordenen av såkalte «gaffelbregner» Gleichenales, som også omfatter to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Familien har to slekter med i alt om lag 11 arter.
Artene er tropiske og vokser kun i Sørøst-Asia og østlige Asia. Utbredelsen omfatter India, Indokina, Kina, Japan, Malaysia og området til vest-Polynesia (Samoa)
Man har fossilfunn tilbake til øvre trias. Stenglene er lange og krypende, ofte dekket med hår. Bladene er delt i to eller mer, og sporene er diskrete hos Dipteris. Disse artene har vært kjent i 100-200 år. Kromosomtallet (x) er 33.
Enkelte forskere har regnet familien Cheiropleuriaceae som en egen familie, men den anses nå integrert i Dipteridaceae.
For en mer omfattende taksonomi, se: Bregneplanter
Dipteridaceae – rodzina paproci z rzędu glejcheniowców (Gleicheniales). W obrębie rodziny wyróżnia się dwa rodzaje z ok. 11 gatunkami występującymi w Azji od Indii po Japonię oraz na wyspach Pacyfiku[3].
W obrębie rzędu glejcheniowców (Gleicheniales) rodzina siostrzana dla Matoniaceae[1].
glejcheniowceGleicheniaceae – glejcheniowate
Dipteridaceae
Dipteridaceae – rodzina paproci z rzędu glejcheniowców (Gleicheniales). W obrębie rodziny wyróżnia się dwa rodzaje z ok. 11 gatunkami występującymi w Azji od Indii po Japonię oraz na wyspach Pacyfiku.
딥테리스과(Dipteridaceae)는 풀고사리목에 속하는 양치식물 과의 하나이다.[1] 2개 속을 포함하고 있다.[2]
아래는 2011년 레토넨(Lehtonen)[3] 등의 연구 결과를 토대로 풀고사리목에 속하는 식물 과들 사이의 계통발생학적 관계를 보여주는 분기도이다.
풀고사리목 풀고사리과6개 속
마토니아과2개 속
딥테리스과2개 속