Rotoitidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Familien omfatter rundt bare to kjente arter i hver sin slekt. Den ene er beskrevet fra Chile, den andre fra New Zealand. De er sannsynligvis "levende fossiler" som representerer en meget gammel gruppe. Deres nærmeste, nålevende slektninger er mest sannsynlig dvergsnyltevepsene (Mymaridae).
Små, kompakte snylteveps. Hodet er bredere enn langt, med tre punktøyne i pannen og middels store fasettøyne. Antennen er knebøyd, med to lange ledd innerst, så en svøpe av seks ledd og ytterst en avlang kølle av seks ledd (i alle fall hos hunnen). Vingene er avrundede med middels lange hårfrynser langs kantene, tett dekket med små hår (microtrichia). Årenettet i forvingen består av en kort stigma-åre ved framkanten omtrent i midten og en tverr-åre (dette er uvanlig i Chalcidoidea) nær roten. Beina er spinkle, føttene består av fire ledd. Bakkroppen er nokså liten, pæreformet og sitter tett inntil forkroppen. Hunnens eggleggingsrør er kort.
Biologien til denne familien, som først ble oppdaget i 1987, er totalt ukjent, men det er grunn til å tro at larvene er parasitoider.
Rotoitidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Familien omfatter rundt bare to kjente arter i hver sin slekt. Den ene er beskrevet fra Chile, den andre fra New Zealand. De er sannsynligvis "levende fossiler" som representerer en meget gammel gruppe. Deres nærmeste, nålevende slektninger er mest sannsynlig dvergsnyltevepsene (Mymaridae).
