dcsimg

Brief Summary ( англиски )

добавил Catalog of Hymenoptera in America North of Mexico
This is a large family in which apparently only a small percentage of the existing species have been described. Most of those whose host associations are known are parasites of Diptera.
лиценца
cc-by-nc
библиографски навод
Catalog of Hymenoptera in America North of Mexico. 1979. Prepared cooperatively by specialists on the various groups of Hymenoptera under the direction of Karl V. Krombein and Paul D. Hurd, Jr., Smithsonian Institution, and David R. Smith and B. D. Burks, Systematic Entomology Laboratory, Insect Identification and Beneficial Insect Introduction Institute. Science and Education Administration, United States Department of Agriculture.
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
Catalog of Hymenoptera in America North of Mexico

Biology / Hosts

добавил Deans Deitz Wharton et al
Members of the genera Coptera and Trichopria attack pupae inside host puparia. The species of Coptera that have been studied in detail are endoparasitoids of pupae, with oviposition through the host puparium.

Spilomicrus hemipterus has been collected from puparia of Anomoia purmunda infesting Crataegus, and from various Rhagoletis species infesting Lonicera, Prunus, and Berberis in Europe (Hoffmeister 1992).

Trichopria was recorded by Bodenheimer (1951) from pupae of Ceratitis capitata in Israel. Other records are discussed in Ovruski et al. (2000)

лиценца
cc-by-nc-sa-3.0
авторски права
Robert Wharton
соработничко мреж. место
Deans Deitz Wharton et al

Distribution

добавил Deans Deitz Wharton et al
The Nearctic species of Coptera and Psilus were revised by Muesebeck (1980). Those species with host records can be found on the Coptera page.
лиценца
cc-by-nc-sa-3.0
авторски права
Robert Wharton
соработничко мреж. место
Deans Deitz Wharton et al

Remarks

добавил Deans Deitz Wharton et al
Members of several genera have been reared from tephritid puparia. The genus Coptera Say (Figs. 1, 2) contains several species that have confirmed host records for Tephritidae (Silvestri 1914, Nixon 1930, Muesebeck 1980, Sivinski et al. 1998, Yoder and Wharton 2002). It is possible that several of the species of Coptera are specific to Tephritidae. Members of the genus Trichopria (Fig. 5) are often reared from puparia obtained from infested fruit, but the species of Trichopria attack a wide range of hosts, and at least some of these records are from families of Diptera other than Tephritidae. Care should be taken to confirm any rearings of Trichopria and Spilomicrus (Figs. 3,4) from tephritid hosts.
лиценца
cc-by-nc-sa-3.0
авторски права
Robert Wharton
соработничко мреж. место
Deans Deitz Wharton et al

Ismaridae ( германски )

добавил wikipedia DE

Die Ismaridae sind eine Familie der Hautflügler. Alle Arten, sind, soweit ihre Biologie bekannt ist, Parasitoide von Zikadenwespen (Familie Dryinidae). Da die Zikadenwespen selbst Parasitoide (von Zikaden) sind, macht sie das zu obligaten Hyperparasiten.

Merkmale

Es handelt sich um sehr kleine Wespen mit einer Körperlängen etwa zwischen zwei und knapp 4 Millimeter mit meist glatter, wie poliert wirkender Kutikula und relativ gedrungenem Körperbau. Die meisten Arten sind schwarz gefärbt, wenige zeigen auch braune bis gelbbraune Färbung; Beine und Antennen sind oft teilweise gelb gefärbt. Der in Aufsicht quere Kopf trägt zweispitzige (bidentate) Mandibeln, die Labialpalpen sind dreigliedrig, die Maxillarpalpen vier- oder fünfgliedrig. Die fadenförmigen Antennen besitzen beim Weibchen 14, beim Männchen 15 Segmente. Das erste Antennensegment, der Scapus, ist länger als die übrigen, aber nicht stark verlängert, etwa zweieinhalb mal so lang wie breit. Das vierte Antennensegment nur der Männchen (selten zusätzlich auch das dritte) ist abgewandelt und trägt besondere, artspezifische Strukturen. Die Antennen inserieren relativ tief, nahe zum Clypeus, ihre Einlenkungsstelle ist nach unten durch einen queren Kiel abgegrenzt. Im Gegensatz zu den meisten Diapriidae sitzen die Antennen nicht auf einem erhabenen Antennensockel.

Am Rumpfabschnitt (Mesosoma) trägt das Pronotum lange Behaarung. Die Notauli, längs orientierte Furchen, die bei den meisten verwandten Gruppen auftreten, sind zu zwei kleinen Grübchen reduziert. Das Scutellum ist am Ende erhaben, die Spitze ist meist abgerundet, bei vielen amerikanischen Arten am Ende abgestutzt. Das Propodeum trägt sowohl Längs- wie auch Querkiele. An den Beinen sind insbesondere die Vorderschienen (Tibien) bemerkenswert: diese tragen neben dem normalen Sporn einen zweiten, meist blass gefärbten "falschen" Sporn (umgewandelte Borste oder Seta). Die Vorderflügel besitzen eine geschlossene (d. h. auf allen Seiten durch Adern begrenzte) Radialzelle, ein Flügelmal (Pterostigma) fehlt. Die Hinterflügel besitzen keine geschlossene Basalzelle.

Der freie Hinterleib (Metasoma oder Gaster) beginnt mit einem kurzen Stielglied (Petiolus). An den folgenden Segmenten sind die Tergite oft verschmolzen und bilden eine hart sklerotisierte, als Carapax bezeichnete Struktur. Je nach Art sind noch Nähte zwischen ihnen erkennbar oder sie sind völlig fusioniert. Der Hinterleib der Weibchen ist oft zur Spitze hin etwas bauchseitig eingekrümmt, der Legebohrer (Ovipositor) ist verborgen und nicht frei sichtbar.

Biologie und Lebensweise

Die Biologie der meisten Arten ist unbekannt, es ist aber davon auszugehen, dass wie bei allen verwandten Gruppen auch, alle Arten Parasitoide sind. Bei den Arten, bei denen eine Wirtsbeziehung ermittelt werden konnte, waren die Wirte Zikadenwespen der Gattungen Anteon und Aphelophus.

Verbreitung

Die Familie ist nahezu weltweit verbreitet, gilt aber überall als selten, sie wird wegen der fehlenden ökonomischen Bedeutung aber wenig erforscht. Die Mehrzahl der Nachweise stammt aus Paläarktis und Nearktis, dies ist aber wohl im Wesentlichen erfassungsbedingt. Funde existieren auch aus Südamerika, aus dem tropischen Asien und Afrika, und Australien. Im temperaten Europa sind vier Arten verbreitet[1][2]: Ismarus dorsiger, Ismarus rugulosus, Ismarus flavicornis, Ismarus halidayi. Aus Spanien ist bisher nur Ismarus dorsiger nachgewiesen.[3]

Phylogenie und Taxonomie

Die Gruppe umfasst nur zwei Gattungen:

Über Rang und Stellung der Gruppe innerhalb der Hautflügler bestehen noch keine Einigkeit. Traditionell wird sie als Unterfamilie Ismarinae innerhalb der Familie Diapriidae aufgefasst[6], diese Einstufung wird auch heute noch von vielen Taxonomen aufrechterhalten.[7] Allerdings verhält sich die (allein getestete) Gattung Ismarus in molekularen Verwandtschaftsanalysen (anhand homologer DNA-Sequenzen) meist abweichend, so dass die Monophylie der Familie Diapriidae dadurch fraglich wird.[8][9][10] (aber nicht in allen:[11]). Deshalb wurden sie von Sharkey et al. 2012 in den Familienrang erhoben[12].

Die enge Verwandtschaft mit den Diapriidae, und die Einbeziehung in die Überfamilie Diaprioidea, gilt als recht gut abgesichert, abweichende Platzierungen sind bisher nicht vorgeschlagen worden.

Quellen

  • Lubomir Masner: Superfamily Proctotrupoidea. In: Henry Goulet, John T. Huber (Hrsg.): Hymenoptera of the world, an identification key to families. Agriculture Canada. Research Branch. IV Series: Publication. 1993. ISBN 0-660-14933-8
  • Lubomir Masner (1976): A revision of the Ismarinae of the New World (Hymenoptera, Proctotrupoidea, Diapriidae). Canadian Entomologist 108: 1243-1266.
  • Jing-xian Liu, Hua-yan Chen, Zai-fu Xu (2011): Notes on the genus Ismarus Haliday (Hymenoptera, Diapriidae) from China. ZooKeys 108: 49–60. doi:10.3897/zookeys.108.768 (open access)

Einzelnachweise

  1. G.E.J. Nixon (1957): Hymenoptera Proctotrupoidea, Diapriidae subfamily Belytinae. Handbook for the Identification of British Insects Vol 8, Part 3. editor: Royal Entomological Society of London. download
  2. K.J. Hedqvist (2007): A provincial catalogue of Swedish Proctotrupoidea. Entomologisk Tidskrift 128 (3): 113-126.
  3. Daniel Ventura, Alex Algarra, Palmira Ros, Carme Segude, Juli Pujade (1997): Presencia de la subfamilia Ismarinae (Hymenoptera, Proctotrupoidea: Diapriidae) en la Península Ibérica. Boletín de la Asociación española de Entomología 21 (1-2): 105-106.
  4. Alexandre P. Aguiar et al. (2013): Order Hymenoptera. In: Zhang, Z.-Q. (Editor): Animal Biodiversity: An Outline of Higher-level Classification and Survey of Taxonomic Richness (Addenda 2013). Zootaxa, 3703, 1–82.
  5. J. B. Szabo (1974): Neue Arten und Gattungen der Diapriidae aus der Mongolei (Hymenoptera, Diapriidae). Annales Historico-Naturales Musei Nationalis Hungarici 66: 353-358.
  6. Norman F. Johnson (1992): Catalog of the world species of Proctotrupoidea, exclusive of Platygastridae (Hymenoptera). Memoirs of the American Entomological Institute No. 51. p.259
  7. The Diapriidae, by Matt Yoder: www.diapriid.org
  8. Michael J. Sharkey (2007): Phylogeny and Classification of Hymenoptera. Zootaxa 1668: 521–548.
  9. John Heraty, Fredrik Ronquist, James M. Carpenter, David Hawks, Susanne Schulmeister, Ashley P. Dowling, Debra Murray, James Munro, Ward C. Wheeler, Nathan Schiff, Michael Sharkey: Evolution of the hymenopteran megaradiation. In: Molecular Phylogenetics and Evolution Band 60, 2011, S. 73–88. doi:10.1016/j.ympev.2011.04.003
  10. Ansel Payne, Phillip M. Barden, Ward C. Wheeler, James M. Carpenter (2013): Direct Optimization, Sensitivity Analysis, and the Evolution of the Hymenopteran Superfamilies. American Museum Novitates Number 3789: 1-20. doi:10.1206/3789.1
  11. Seraina Klopfstein, Lars Vilhelmsen, John M. Heraty, Michael Sharkey, Fredrik Ronquist: The Hymenopteran tree of life: Evidence from protein-coding genes and objectively aligned ribosomal data. In: PLoS ONE Band 8, Nr. 8, 2013, S. e69344. doi:10.1371/journal.pone.0069344
  12. Michael J. Sharkey, James M. Carpenter, Lars Vilhelmsen, John Heraty, Johan Liljeblad, Ashley P.G. Dowling, Susanne Schulmeister, Debra Murray, Andrew R. Deans, Fredrik Ronquist, Lars Krogmann, Ward C. Wheeler (2012): Phylogenetic relationships among superfamilies of Hymenoptera. Cladistics 28: 80–112. doi:10.1111/j.1096-0031.2011.00366.x
лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia DE

Ismaridae: Brief Summary ( германски )

добавил wikipedia DE

Die Ismaridae sind eine Familie der Hautflügler. Alle Arten, sind, soweit ihre Biologie bekannt ist, Parasitoide von Zikadenwespen (Familie Dryinidae). Da die Zikadenwespen selbst Parasitoide (von Zikaden) sind, macht sie das zu obligaten Hyperparasiten.

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia DE

Diapriidae ( англиски )

добавил wikipedia EN

undetermined Diapriidae from Costa Rica

The Diapriidae are a family of parasitoid wasps. These tiny insects have an average length of 2–4 mm and never exceed 8 mm. They typically attack larvae and pupae of a wide range of insects, especially flies. The about 2,300 described species in around 200 described genera are divided into three subfamilies, and the group has a global distribution.

Diapriids show considerable diversity of form, with aptery (lack of wings) fairly common, sometimes in both sexes. Nearly all species exhibit noticeable sexual dimorphism, with males and females often mistaken for separate species. The wings, when present, show characteristically reduced venation, with the greatest reduction in the subfamilies Ambositrinae and Diapriinae.

Selected genera

References

  1. ^ Engel; Ortega-Blanco; Soriano; Grimaldi; Martinez-Delclos (2013). "A new lineage of enigmatic diaprioid wasps in Cretaceous amber (Hymenoptera, Diaprioidea)". American Museum Novitates (3771): 1–23. doi:10.1206/3771.2. hdl:2246/6423. S2CID 54853553.
  2. ^ van de Kamp, Thomas; Schwermann, Achim H.; dos Santos Rolo, Tomy; Lösel, Philipp D.; Engler, Thomas; Etter, Walter; Faragó, Tomáš; Göttlicher, Jörg; Heuveline, Vincent (2018-08-28). "Parasitoid biology preserved in mineralized fossils". Nature Communications. 9 (1): 3325. Bibcode:2018NatCo...9.3325V. doi:10.1038/s41467-018-05654-y. ISSN 2041-1723. PMC 6113268. PMID 30154438.
лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia authors and editors
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia EN

Diapriidae: Brief Summary ( англиски )

добавил wikipedia EN
undetermined Diapriidae from Costa Rica

The Diapriidae are a family of parasitoid wasps. These tiny insects have an average length of 2–4 mm and never exceed 8 mm. They typically attack larvae and pupae of a wide range of insects, especially flies. The about 2,300 described species in around 200 described genera are divided into three subfamilies, and the group has a global distribution.

Diapriids show considerable diversity of form, with aptery (lack of wings) fairly common, sometimes in both sexes. Nearly all species exhibit noticeable sexual dimorphism, with males and females often mistaken for separate species. The wings, when present, show characteristically reduced venation, with the greatest reduction in the subfamilies Ambositrinae and Diapriinae.

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia authors and editors
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia EN

Diapriidae ( француски )

добавил wikipedia FR

Les Diapriidae forment une famille d'insectes hyménoptères.

Liste des sous-familles

Selon NCBI (20 avril 2018)[1] :

Notes et références

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia FR

Diapriidae: Brief Summary ( француски )

добавил wikipedia FR

Les Diapriidae forment une famille d'insectes hyménoptères.

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia FR

Diapriidae ( норвешки )

добавил wikipedia NO

Diapriidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en ganske artsrik gruppe som omfatter ca. 2300 beskrevne, nålevende arter fra alle verdensdeler, mna regner med at det finnes mer enn 4000 arter. I Europa er det funnet ca. 780 arter og i Norge regner man med at det finnes 350. De fleste er parasitoider som snylter på tovinger (Diptera).

Utseende

Små, slanke, svarte vepser. De fleste er 2 – 4 mm lange men enkelte blir opptil 8 mm. Et godt kjennetegn på alle bortsett fra den lille underfamilien Ismarinae er at antennene sitter på en sokkel som skyter markert frem fra ansiktet. Antennene er lange og trådformede, og består av 12 – 15 ledd. Den innerste leddet er langt, slankt og sylindrisk, de øvrige er også lengre enn brede. Hodet er middels stort og rundt (bortsett fra antennesokkelen), med nokså små, ovale fasettøyne. Det er markert avsatt fra thorax ved en smal "hals". Thorax er forholdsvis lang og smal, gjerne blankt svart. Beina er middels lange, ofte lyse på farge, lårene og noen ganer også leggene er noe kølleformede. Forvingene er mer eller mindre trekantede, uten noe tydelig vingemerke (pterostigma) og med ikke flere enn tre lukkede celler. Bakvingene har ikke mer enn én lukket celle. Mange er mer eller mindre vingeløse. Bakkroppen er nokså slank, litt flat, blank, nesten hele oversiden er dekket av én stor ryggplate (tergitt). "Stilken" (petiolus) som fester bakkroppen til propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men sammenvokst med thorax) er lang, tynn og rørformet, uten tydelig skilte rygg- og bukplater.

Levevis

Diapriidene er parasitoider, larvene kanleve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert. De fleste snylter på larver eller pupper av tovinger (Diptera). Det er også noen som snylter på maur og biller i familien kortvinger (Staphylinidae). Artene i slekten Ismarus er hyperparasitoider som snylter på snylteveps i familien Dryinidae, som i sin tur snylter på sikader.

Systematisk inndeling

Treliste

Kilder

  • Diapriidae på Tree of life [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]

Eksterne lenker

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia forfattere og redaktører
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia NO

Diapriidae: Brief Summary ( норвешки )

добавил wikipedia NO

Diapriidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en ganske artsrik gruppe som omfatter ca. 2300 beskrevne, nålevende arter fra alle verdensdeler, mna regner med at det finnes mer enn 4000 arter. I Europa er det funnet ca. 780 arter og i Norge regner man med at det finnes 350. De fleste er parasitoider som snylter på tovinger (Diptera).

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia forfattere og redaktører
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia NO

Діаприїди ( украински )

добавил wikipedia UK

Опис

Тіло завдовжки 2-4 мм, у деяких видів — до 8 мм. Представники родини мають подовжене тіло із невеликою головою, довгими вусиками та довгими широкими крилами. Літають дуже повільно. Інколи крила вкорочені або зовсім редуковані. Тіло, як правило, гладеньке, блискуче, затемнене. Стебельце черевця вузьке, різко відрізняється від інших сегментів черевця.

Спосіб життя

Діаприїди — ендопаразити лялечок та личинок двокрилих. Лише види роду Ismarus паразитують на осах–дриїнідах. Звичайно у великій кількості різні представники родини трапляються в сирих широколистяних лісах, на галявинах та луках.

Примітки

Посилання


лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Автори та редактори Вікіпедії
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia UK

Диаприиды ( руски )

добавил wikipedia русскую Википедию
Царство: Животные
Подцарство: Эуметазои
Без ранга: Первичноротые
Без ранга: Линяющие
Без ранга: Panarthropoda
Надкласс: Шестиногие
Класс: Насекомые
Надотряд: Hymenopterida
Надсемейство: Proctotrupoidea
Семейство: Диаприиды
Международное научное название

Diapriidae Haliday, 1833

Подсемейства Wikispecies-logo.svg
Систематика
на Викивидах
Commons-logo.svg
Изображения
на Викискладе
ITIS 154067NCBI 44343EOL 2719049FW 140051

Диаприиды[источник не указан 167 дней] (лат. Diapriidae) — семейство паразитических наездников надсемейства Proctotrupoidea (или Diaprioidea) подотряда стебельчатобрюхие отряда перепончатокрылые насекомые.

Описание

Тело гладкое, блестящее, затемненное. Большинство из них имеют длину от 2 до 4 мм, некоторые — до 8 мм. Летают плохо (медлительные наездники), иногда крылья укорочены или редуцированы. Наибольшая редукция жилкования крыльев наблюдается в подсемействах Ambositrinae и Diapriinae. Характерен половой диморфизм, а у некоторых видов самки и самцы настолько отличаются, что первоначально были описаны как разные виды.

Биология

Обычны в сырых местообитаниях, на лугах и в широколиственных лесах. Эндопаразиты пупариев и личинок мух (Diptera). Виды рода Ismarus паразитируют в цистах ос-дриинид (Dryinidae). Стебелёк некоторых родов (Lepidopria и Solenopsia — оба встречаются в гнёздах муравьёв Solenopsis fugax) напоминает стебелёк муравьёв.

Классификация

Основная статья: Список родов Diapriidae

Более 2300 видов и 150 родов в мировой фауне. В Европе около 700 видов.

См. также

Примечания

  1. Masner L. 1961. Ambositrinae, a new subfamily of Diapriidae from Madagascar and central Africa (Hymenoptera Proctotrupoidea). Memoires de l’Institut Scientifique de Madagascar 12: 289—295.
  2. Masner, Lubomir. 1991. Revision of Spilomicrus westwood in America north of Mexico (Hymenoptera Proctotrupoidea, Diapriidae). — Canadian Entomologist. Volume 123. Issue 01. February 1991, pp. 107—177.
  3. Masner L. 1976. A revision of the Ismariinae [Ismarinae] of the New World (Hymenoptera, Proctotrupoidea, Diapriidae). Canadian entomologist 108: 1243—1266.
лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Авторы и редакторы Википедии
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia русскую Википедию

Диаприиды: Brief Summary ( руски )

добавил wikipedia русскую Википедию

Диаприиды[источник не указан 167 дней] (лат. Diapriidae) — семейство паразитических наездников надсемейства Proctotrupoidea (или Diaprioidea) подотряда стебельчатобрюхие отряда перепончатокрылые насекомые.

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Авторы и редакторы Википедии
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia русскую Википедию