Kakkerlakkar eller kakerlakkar (Blattodea, Blattoptera eller Blattaria) er ein orden insekt som er vanlege over store delar av verda. Dei fleste artane lever i tropisk regnskog, men det finst òg 40 artar som helst finst i hus. Her er dei skadedyr som kan vere svært vanskelege å bli kvitt.
Dyra har ei karakteristisk flat og oval form.
Det finst omtrent 4000 artar kakerlakk på verdsbasis, og dei vert delt inn i seks familiar. Seks artar finst i Noreg, men berre markkakerlakk Ectobius lapponicus lever her naturleg.
Kakerlakkar er flattrykte ovanifrå og ovalt forma. Pronotum, ryggplata til det første segmentet på mellomkroppen, er stor og dekkjer oftast òg hovudet. Dei har bitande munndelar og lange trådforma antenner.
Kroppen til kakerlakkane er tilpassa eit springande levesett, men dei har òg vengjer. Dei fleste artane har to par; eit sett læraktige forvengjer eller dekkvengjer, og eit sett vifteaktige bakvengjer dei nyttar til å flyge med. Somme typar manglar vengjer heilt.
Bakerst på kroppen har kakerlakkane eit par fleirledda cerci (~haletrådar), hannar har i tillegg såkalla styli. Total kroppslengd på dyra varierer frå 1 til 10 centimeter avhengig av art.
Kakerlakkane er tilpassa eit levesett som raske sprintarar. Nokre av artane er altetarar, men andre er meir spesialiserte. Ein del artar har særskilde protistar i tarmane sine og nyttar dei til å bryta ned cellulose, slik at dei kan eta tre. Dette har dei til felles med slektningane sine termittane.
Dei fleste kakerlakkane lever i tropane, særleg i regnskog. Det finst òg artar som heldt til i tempererte strok, i holer, ørkenar, maurtuer eller fuglereir. Om lag 40 artar førekjem i hus. Det finst særs mange artar me ikkje veit noko som helst om biologien til.
Eigentleg førekjem berre éin art naturleg og frittlevande (utandørs) i Noreg. Det er markkakerlakken Ectobius lapponicus, som er funnen over heile landet. Fem andre innførte artar finst likevel i landet meir eller mindre heile tida. Desse er avhengige av ein gunstig stad å leve, for dei klarer seg ikkje utandørs gjennom vinteren i Noreg. Artane kjem til Noreg ved at dei blir med heim frå feriereiser, eller dei kan følgje importerte varer, som mat.
Kakkerlakkar eller kakerlakkar (Blattodea, Blattoptera eller Blattaria) er ein orden insekt som er vanlege over store delar av verda. Dei fleste artane lever i tropisk regnskog, men det finst òg 40 artar som helst finst i hus. Her er dei skadedyr som kan vere svært vanskelege å bli kvitt.
Dyra har ei karakteristisk flat og oval form.
Det finst omtrent 4000 artar kakerlakk på verdsbasis, og dei vert delt inn i seks familiar. Seks artar finst i Noreg, men berre markkakerlakk Ectobius lapponicus lever her naturleg.
Kakerlakker (Blattodea eller Blattaria) er en gruppe (orden) av insekter. Størrelsen varierer fra omtrent 1 centimeter til over 10 centimeter. Kakerlakkene har en karakteristisk flat og oval form. Det er seks arter i Norge, og i verden er det omtrent 4 000 arter fordelt på seks familier. Kakerlakker er av de eldste grupper nålevende insekter, og har levd på jorden i nesten uforandret form i 300 millioner år. Nedenfor er en kakerlakk i baltisk rav (40-50 millioner år gammel)
.JPG)
Egentlig er det bare én art naturlig og frittlevede (utendørs) i Norge. Det er markkakerlakken Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758), som er funnet over hele landet. Men fem andre, innførte arter, finnes her mer eller mindre hele tiden. Disse er avhengige av et gunstig sted å leve. De klarer seg ikke utendørs gjennom vinteren. Disse artene kommer til Norge ved at de blir med hjem fra feriereiser eller de kan følge importerte matvarer eller andre varer.
Kakerlakker er vanligst i land der det er varmt hele året, men kan etablere seg i hus i Norge, dersom den finner et egnet sted. Derfor finnes det seks arter i Norge.
Kakerlakker er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Føden er dødt organisk materiale, planter og dyr, men også ekskrementer fra andre dyr. De lever mest på steder med høy fuktighet. Kakerlakkers evne til å formere seg og spre seg via ventilasjon og rørkanaler er velkjent.
Kakerlakkene er kjent som skadedyr, men av de omtrent 4 000 artene som finnes i verden, er det omtrent 20 arter som regnes som alvorlige skadedyr for menneskene. Noen arter lever i hus og liker seg best der det er varmt, for eksempel ved ildsteder og langs varmeledninger. Med sin kraftige bitemunn går de løs på mange dyre- og planteprodukter, først og fremst mel- og sukkerholdige varer, men også skinn og lær, ullstoffer, bøker og papir.
Kakerlakker er sky dyr som lett føler vibrasjoner og trekker seg raskt tilbake ved farer. Blir de angrepet kan enkelte utskille en illeluktende væske. De gulper også opp ufordøyet mat fra magen, noe det blir en spesiell ubehagelig lukt av. Kakerlakker er ikke spesielt farlige for oss mennesker, de biter neppe og er skye, men de kan bringe med seg smitte, i det de ferdes fra urene til rene soner. Når kakerlakker oppdages er de som regel allerede godt etablert. Kakerlakker kan være smittespredere av blant annet salmonella (matforgiftning).
Den viktigste måten å forebygge kakerlakker er å sikre/kontrollere varer; flyttelass og reiseeffekter som kommer fra tropiske land og til Norge. Kakerlakker kan også spre seg fra bygning til bygning, med matvarer og flyttelass.
Når det oppdages kakerlakker i bygninger må det gjennomføres et omfattende program med kartlegging, bekjempelse og etterkontroller. Vanligvis er kakerlakker et kollektivt problem for borettslag, sameier, boligselskaper osv., og betales vanligvis av disse og ikke av den enkelte beboer.
Bekjempelse av kakerlakker er komplisert, og må gjøres av trenet personell. I Norge bør man benytte erfarne skadedyrfirma som er godkjent av Statens folkehelsetilsyn.
Kakerlakker har ufullstendig forvandling. Hunnen utsondrer noen seksualferomoner (lukt), som hannen sporer opp. Paring skjer med spissen av bakkroppene rett mot hverandre. Hunnen bærer med seg (ruger) en kapsel (ootheca) med opptil 40 egg i. Denne kapselen stikker litt ut av bakkroppen. Når tiden er inne plasseres kapselen på et egnet sted.
Munnen er bitende, antennene er trådformet, lange og tynne, uten utvidet klubbe i spissen. Antennene er like lange som kroppen.
Føttene er godt utviklet, leggene har flere tydelige torner eller stive børster, alle føtter (tarsi) har fem ledd. De kraftige løpebeina bringer dyret raskt vekk fra farer.
Forbrystet med brystskjoldet (pronotum) er godt utviklet og rekker langt framover, slik at det nesten skjuler hodet, når dyret ses ovenfra. De fleste har to par kortere eller lengre vinger, med fjærformet, forgrenet ribbenett. Det første paret er noe tykkere og det bakerste er fine gjennomskinnelig bakvingene. Noen arter har ikke vinger. Vingene brukes sjelden. Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster (styli).
Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen.
De kan ha en ubehagelig og karakteristisk lukt.
De andre artene forekommer i Norge, men da som innført med gods- og varetransport, eller i bagasje. Noen kan forplante seg under spesielt varme og næringsrike forhold, men ingen kan overleve ute gjennom en vanlig norsk vinter.
Kakerlakker (Blattodea eller Blattaria) er en gruppe (orden) av insekter. Størrelsen varierer fra omtrent 1 centimeter til over 10 centimeter. Kakerlakkene har en karakteristisk flat og oval form. Det er seks arter i Norge, og i verden er det omtrent 4 000 arter fordelt på seks familier. Kakerlakker er av de eldste grupper nålevende insekter, og har levd på jorden i nesten uforandret form i 300 millioner år. Nedenfor er en kakerlakk i baltisk rav (40-50 millioner år gammel)
Egentlig er det bare én art naturlig og frittlevede (utendørs) i Norge. Det er markkakerlakken Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758), som er funnet over hele landet. Men fem andre, innførte arter, finnes her mer eller mindre hele tiden. Disse er avhengige av et gunstig sted å leve. De klarer seg ikke utendørs gjennom vinteren. Disse artene kommer til Norge ved at de blir med hjem fra feriereiser eller de kan følge importerte matvarer eller andre varer.
