Gråsporv (Passer domesticus) er fuglar i sporvefamilien. Dei er standfugl som held seg nær fuglebrettet heile vinteren, og er kjend for å kunne legge fleire kull kvart år. Han trivst nær hus og menneske, og særleg i byar.
Gråsporven blir opp til 16 cm lang. Hannen har askegrå hette, kastanjebrun nakke og stor svart strupeflekk. Hoa er meir einsfarga og har ikkje det brunraude nakkepartiet og den svarte strupeflekken. Gråsporven er svært selskapeleg og er titt og ofte på fuglebrettet. Han kan ofte bli forveksla med pilfinken, men han er litt mindre enn gråsporven og har ein svart flekk på kinnet.
Gråsporven er ein av dei best kjende fuglane i verda. Han lever i tettbygde strok over nesten heile Noreg. Om våren kan du sjå han i store flokkar i buskar og hekkar der han syng av all si lyst. Gråsporven kan irritere hageeigarar når han nappar av kronblada på blomster og et opp bær på kjørra, som han ofte gjer. Favorittmaten er gule blomar. Han går delvis opp i bjørkebeltet.
Gråsporven er ein selskapeleg fugl, uredd, men samstundes vaktsam på farar. Han held saman i livsvarige par. Reira legg han gjerne under takstein og i fuglekasser. Dei er laga av strå, fjør, ull og hår.
Fuglen legg 4-6 gråvorne egg. Fargen varierer veldig. Dei kan vere grønlege, kvite eller grågrøne med grå, brune eller grønbrune flekkar. Gråsporven rugar på egga sine i 13-14 dagar. Dei legg 2-3 kull i løpet av april, mai og juli. Viss gråsporven lever i gode forhold er det blitt observert at han har lagt opp til 7 kull. Ungane er i reiret i 16-17 dagar.
Gråsporven er ein fugl som er utruleg tilpassingsdyktig når det gjeld å få seg mat. Han lever av plantefrø og er spesielt glad i korn, som havre og kveite, men kan òg ta brødsmular, peanøtter og frukt som vi kastar i frå oss. Han er ofte på besøk på fuglebretta. Om sommaren et han mykje insekt.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Gråsporv Gråspurv, spurv eller huskaill (Passer domesticus) er en fugleart i spurvefamilien.[2] Den er hjemmehørende i Europa, Asia og Nord-Afrika, men arten har også blitt innført til eller utilsiktet spredt til andre deler av Afrika, Amerika og Australia. Som følge av dette er den i dag verdens mest utbredte fugleart. Den globale bestanden av gråspurv utgjorde i 2004 cirka 540 millioner individer.[3] Det er beskrevet minst 12 underarter, hvorav nominatformen P. d. domesticus er den mest utbredte. Den er blant annet utbredt i det meste av Europa, inkludert i Skandinavia og store deler av Russland. Arten danner dessuten, sammen med romerspurv (P. italiae) og middelhavsspurv (P. hispaniolensis), en såkalt superart.[4] Romerspurven er ifølge en norsk studie et resultat av hybridisering mellom de to andre artene.[5] [6]
Gråspurv ligner mye på den nært beslektede pilfinken (Passer montanus), som den ofte også forveksles med. Pilfinken skiller seg imidlertid fra gråspurven gjennom å ha en svart flekk på et lysegrått kinn, og begge kjønn like.
Arten er en kraftig og litt lubben spurv. Den er noe større enn pilfinken og utstår særlig av sitt store hode og det kraftige, kjegleformede nebbet. Gråspurven er 14-16 cm fra nebb til stjert. Vingene er cirka 71–82 millimeter lange og vingespennet cirka 21-26 cm. Fuglen veier rundt 25-40 gram.
Hanner og hunner er like store, men fjærdrakten er forskjellig, i motsetning til hos pilfinken. Hannen har sterkere kontraster i fjærdrakten enn hunnen. Den voksne hannen har grå isse, sjokoladebrun nakke og hodesider, svart eller mørkegrå strupe samt svart hakelapp som strekker seg ned på øvre del av brystet. På høsten, etter rugingen, er hakelappen dekket av lyse fjær og den helsvarte hakelappen kommer ikke fram før på vårkanten på grunn av slitasje på fjærene. Kinnene og undersiden er grå til hvitaktig, avhengig av underarten (se bilde), mens toppen er brun med langsgående mørke striper. Om vinteren har den tydelig blekere fjærdrakt og betydelig mindre svart på brystet.
Hunnen er farget i rustbrun og lyst grått med beigegrått bryst og gråbrunt hode, og mangler hannens brune nakke og svarte strupeflekk. Oversiden er lys gråbrun, ryggen stripet i svartbrunt og gulbrunt. Det gråbrune hodet har en tydelig lys strek fra øynene og bak. Nebbet er gulaktig, men skifter farge til svartgrå i hekketiden.
Gråspurven er en svært vanlig art i Skandinavia, der den ofte flokker seg i busker og småtrær. Om tilgangen på føde er god, kan flokkene telle flere hundre individer. Arten regnes som en standfuglart, med svært stasjonær tilholdsatferd. Fuglene er selskapelige og generelt uredde for mennesker, men vaktsomme. Den er ofte å finne i fjøs og kraftfórlagre.
Den er meget tilpasningsdyktig når det gjelder å skaffe seg mat, selv om frø og insekter gjerne utgjør primærføden. Den spiser også matrester fra mennesker, men også knopper, blomster og bær. Om vinteren er den en hyppig gjest på fuglebrettet.
Gråspurven hekker i nærheten av mennesker. Reiret plasseres ofte under takskjegg, loftsrom, hull i vegger eller på låver. Den kan også bygge i forlatte svarttrostreder, eller kaste ut en taksvale fra redet sitt. Den legger 3–7 egg, og det er vanlig med 2–4 kull. Under gode forhold har man observert at gråspurven legger opptil 7 kull. Etter 11–14 dager kommer ungene ut av eggene, og de forlater redet etter 14–16 dager.
Spurven flyr raskt og rett, relativt lavt og vanligvis bare fra oppgjøret til et tre eller en busk. De kan da oppnå hastigheter på opptil 60 km/t. Distanseflygingen er bølgeformet med et fallende glidemønster. Flukten har likevel mindre opp- og nedturer enn andre spurvefugler.
Art finnes opprinnelig i: Afghanistan, Albania, Algerie, Andorra, Armenia, Østerrike, Aserbajdsjan, Bahrain, Hviterussland, Belgia, Bhutan, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Kapp Verde, Kambodsja, Kina, Den demokratiske republikken Kongo, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Egypt, Eritrea, Estland, Færøyene, Finland, Frankrike, ,Gambia, Georgia, Tyskland, Gibraltar, Hellas, Guadeloupe, Ungarn, Island, India, Indonesia, Iran, Irak, Irland, Israel, Jordan, Jemen,Kasakhstan, Kuwait, Kirgisistan, Laos, Latvia, Libanon, Libya, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Moldova, Mongolia, Montenegro, Marokko, Myanmar, Nepal, Nederland, Nigeria, Nord-Makedonia, Norge, Oman, Palestina, Peru, Polen, Portugal, Qatar, Romania, Russland, Saudi-Arabia, Serbia, Slovakia, Slovenia, Somalia, Sør-Sudan, Spania, Sri Lanka, Sudan, Sverige, Sveits, Syria, Tadsjikistan, Thailand, Tunisia, Tyrkia, Turkmenistan, Ukraina, De forente arabiske emirater, Storbritannia, Usbekistan.[1]
Gråspurv, spurv eller huskaill (Passer domesticus) er en fugleart i spurvefamilien. Den er hjemmehørende i Europa, Asia og Nord-Afrika, men arten har også blitt innført til eller utilsiktet spredt til andre deler av Afrika, Amerika og Australia. Som følge av dette er den i dag verdens mest utbredte fugleart. Den globale bestanden av gråspurv utgjorde i 2004 cirka 540 millioner individer. Det er beskrevet minst 12 underarter, hvorav nominatformen P. d. domesticus er den mest utbredte. Den er blant annet utbredt i det meste av Europa, inkludert i Skandinavia og store deler av Russland. Arten danner dessuten, sammen med romerspurv (P. italiae) og middelhavsspurv (P. hispaniolensis), en såkalt superart. Romerspurven er ifølge en norsk studie et resultat av hybridisering mellom de to andre artene.
